Sweat Lodge

Utvekslingsstudentene på Blue Ridge fikk invitasjon fra ordføreren i McNary, som er en liten by i Indianer-reservatet, om å delta i et hellig rituale for Apache Indianerne. Dette var noe de kalte en Sweat Lodge, og innebar 20 stykker i en pitteliten teltlignende igloo. Det hele var en ganske interessant opplevelse, og fikk virkelig et innblikk i kulturen til the Natives her oppe. Må ærlig innrømme at jeg fortsatt er litt redd dem da...

Kl. 8 i morgest sto alle 8 utvekslingsselevene med familiepå parkeringsplassen forran skolen, klar for å begi oss ut på nye eventyr. Vi hadde med oss sikkert 10 kasser med vann (og alle ble drukekt opp?!), og appelsiner og cookies. Etter en halvtimes kjøretur endte vi opp en plass i ødemarken der de haddde satt opp et liten igloo-lignende telt dekket med presenninger og tykke tepper. De fleste av oss var nyskjerrige på hvordan alle oss kunne få plass inne i den tingen. Etter en liten innledning til det hele, satt vi oss en etter en inne i lodgen. Da vi alle fikk plass, lukket de døren og vi ble levnet i bekmørket. Da begynte en av Indianerne å slå på en tromme og synge mystiske sanger i takt med trommen, de andre karene begynte plutselig å hyle og skrike som galinger. Det hele var surrealistisk og det som føltes som 5 min var egentlig 20 min. Det var også veldig rart på grunn av den lille plassen du hadde å sitte på, varmen og bekmørket, man kjente klaustrofobien gripe tak i blant.  Første gangen vi satt inne i "The Womb" var helt greit, men da vi satt oss inn andre gangen, da kjente man svetten begynne å renne. Det var egentlig sykt ekkelt, men alle var like ille så fikk meg til å føle meg bedre. Etter fjerde gangen, var vi endelig ferdige og godt utsvettet. Da ble vi servert Apache Acorn Stew og "Skinny Tea". Maten var spesiel og ganske smakløs, mens teen var helt grei. Etter at vi hadde kjølt oss ned og lært litt mer Apache, som er sinnsykt vanskelig, hjalp vi å pakke sammen lodgen og satte kursen hjem. Alle var så sliten av sovnet av på bussen hele gjengen. 

Alt i alt var det en ganske interessant dag, og jeg er så glad for at jeg i dete hele tatt fikk muligheten til å gjøre noe slikt. Dette er virkelig et minne for livet. 



// Dette var da sweat lodgen, og ja, vi satt 20 stykker inni der! 

Fikk ikke tatt flere bilder, siden dette var et hellig rituale for dem, så ville liksom ikke krenke dem eller noe.



Helg

Har nytt godt av langhelg her i Arizona. På grunn av at vi hadde så få snowdays i vinter, fikk vi fri mandag, altså i dag. Alt har gått i ett i hele helga, den har virkelig vært noe for seg selv! Fredag etter skolen dro jeg opp til Motor Vehicle Devision i Show Low og ordnet meg førerkort! Hallelujah! Etter 1 1/2 times venting og $10 fattigere, sto jeg med en ekte Arizona State Dricing License, uten restriksjoner! Lykken, selv om jeg ikke får kjøre bil av organisasjonen, så betyr dette at jeg kan få unnagjort førerkortet hjemme myyyyyye billigere! Senere på kvelden dro vi å sa på skoleoppsetningen av The Wizard of Oz, og jamme var de flinke. Var så stolte av alle sammen, spesiellt lille vertsbroren min som var en liten munchkin og som så adorable ut i sin gule smoking og checkerd pants. Og selvføgelig Therese da, da hun begynte å rope kommandoer på norsk. Jeg og Cristina var selvfølgelig de eneste som forsto, og begge hylflirte til vi skreik helt alene i salen. Folk snudde seg og bare: WTF? Det var bare det faktumet at vi var de eneste som skjønte som var hysterisk da. Etterpå skjedde det ikke så veldig mye, så endte opp med å sitte hjemme alene foran TV'n og se Van Wilder. Elsker den filmen, den er rå. Lørdag skjedde det også veldig lite, så meg søs og Cristina hadde en skikkelig jentedag med hårklipp og pedikyr. Noen ganger er det bare helt nødvendig. Sov over hos Cristina til søndag, og bestemte oss for å lage boller til frokost. Tror det er den beste frokosten jeg har hatt her, punktum. Norsk mat er desverre bare best. Senere dro vi på tur igjen, denne gangen opp til The Icecaves, som var en stor, skummel hule som var iskald, derav navnet. De skulle ha meg til å krype igjennom et lite hull, men da sa jeg stopp. Fikk helt angst bare av tanken. Satt meg heller på en stubbe og startet arbeidet med brunfargen. Etterpå dro vi til Jack's hus og padlet kajak og fisket fra båten hans. Var så sinnsykt deilig og varmt, fikk het vilt med sommerstemning så måtte dra fram "Idyll" på telefonen, så satt jeg der på brygga og nynnet, mens sommerfølelsen tok meg med storm. Gleder meg til sommer altså!!



Ha en god dag dere, da!



Flying High

Hola bola!

Som vanlig sitter jeg i senga og kvier meg over at det egentlig er leggetid, men jeg skal rett og slett ikke gi opp bloggen. Ikke før jeg kommer meg hjem til Norge. 

Jaaa. Uansett. I dag hadde vi nok et trackmeet, dog det aller siste hjemme-møtet. Så igjen kom jeg meg ut av skolen for en hel dag, med unntak av to timer da jeg tok to prøver så jeg slapp å gjøre det i morgen. Track meet på hjemmebane er så utrolig deilg fordi:

1. Man slipper å reise rundt på en svett, gul skolebuss

2. Du kjenner banen osv.

3. MAT <3

Herregud, vi har sånn hospitality room, som egentlig er foajeen til gymsalen som er fylt med mat. Og det er mat til trenerne og oss utdøvere. Åhh, jeg elsker den plassen altså. Mer mat enn det jeg noengang kan spise, og alt er gratis. Jeg lover at minst 10 av Blue Ridge track teem folkene er der inne til en hver tid, og når møtet er over så sloss alle om restene. Høres helt forferdelig ut, men det er så god mat, og brownies og cookies og gatoraid. Elsk. Nå hørtes jeg veldig amerikansk ut, men hallo; gratis mat! Hvem sier vel nei.

Elsker også track-meets for da henger jeg med folk jeg ellers ikke henger med, og det synes jeg er veldig koselig. Det er nesten litt trist å tenke på at det bare er 1 og en halv uke igjen av sesngen. Og da er det bare noen få uker til jeg drar hjem jo! Gidder faktisk ikke tenke på det, så avslutter det heller her.

Ooooog, for å gjøre dette innlegget mer interessant, så slenger jeg med en video av rakett-flyet jeg laget i fysikken. Som dere kan se, gikk det ikke så veldig bra. Det skulle egentlig gå rett fram, men det gjorde det altså ikke :( 

snakkes senere altså!

-Ulrikke



Dream of the lost city

Heisann dere! Lørdag var det prom-tid her i det store utland, i alle fall på skolen min. Hadde faktisk ikke tenkt til å dra, men Kassiano overtalte meg og jeg fikk gratis billett av Tyler. Heldig altså. Så da endte jeg med å kjøpe kjole på nett, og siste-liten shoppet sko og alt det andre som skal til. Ble litt stressa, siden kjolen min ikke kom før fredag da, og da var det jo det evige spørsmålet om den passet. Og det gjorde den, som et skudd! Vi skulle også egentlig ha en limo, men limo-selskapet tullet med datoene, no jeg ikke skjønner for 4/20 er ganske enkelt å huske, så da ble det null limo på oss. Forventningene mine var  ikke så høye uansett, så det ble ikke så veldig nedtur. 

Når man har skoledanser som Prom, Homecoming osv. er det vanlig å ha day-date, som egentlig bare er hva du gjør på formiddagen før du drar på selve dansen. Siden jeg ikke hadde date, men gikk med Kassiano sin gruppe på sånn 12 personer, så bestemte vi oss for å gjøre paintball som daydate. Det var sykt sketchy for her har e ikke sertifiserte paintball-baner. Du finner folk med utstyr og så finner du et sted i skogen der du kan springe rundt som tullinger. Og ja, det var det vi gjorde, men alle de som hadde utstyr for dette, de var super-proffe og så ut som det kom rett ut fra COD eller noe. HELDIG vis fikk jeg den beste gutten på laget, så gjemte meg med min lille håndpistol, bak han. Må nevnes at jeg aldri hadde gjort det her før, og jeg var dødsredd for å bli truffet. Vet det ikke er så veeeldig vondt, men jeg ville jo tross alt ikke ha fullt av blåmerker når jeg skulle på prom da. Ble ikke truffet, da jeg gikk tom for ammo, og tiden var uansett inne for å dra til Marissas å ordne oss. Stresset voldsomt, siden vi hadde sånn 2 1/2 time på oss. Kom oss fram da, og kjolen, sminken og håret var alt på plass da vi ble plukket opp av gutta i Tylers "limo" som var fylt til randen av guttas dresser, paintball guns og alt mulig annet. Deretter gikk turen til Woodland Lake, der vi skulle ta bilder hele gruppen, og det gjorde vi da.

Etter bildene hadde vi reservasjon hos The Chalet, og ble positivt overrasket over at det faktisk var en restaurant her i bygda, som ikke selger hamburger eller pølse i brød. Og best av alt, jeg fikk spise sushi<3 Var en koselig middag, der hele gjengen var samlet og pratet sammen. Da vi var vel mette, gikk turen videre til selve dansen. Det er egentlig ikke mye å si om den. Temaet var Atlantis, og hele gymsalen var pyntet i blått og beige. De hadde satt opp ballonger, et bord der man kunne stemme på prom queen and king, og princess and prince. Ble ikke meg da, lol svindel og bedrag. Neida, ingen hard feelings her. Også hadde de punsj! Haha, ble så sykt excited (kommer ikke på den norske oversettelsen; utvekslingshemma) av det. Også hadde de sjokoladefontene og jordbær og masse annet godt. Uansett, jeg endte opp med å danse i 4 timer i strekk tror jeg, stort sett helt til det var over. De hadde en ganske god DJ, men han spilte litt for mye grinding/twerking musikk, og litt for mye dubstep, så det var egenltig meget vanskelig å danse normalt, kan du si. 

Etter dansen dro vi tilbake til Marissas og bare slappet av. de fleste var helt kjørt etter å ha danset i mange timer, haha. Dro hjem rundt 1, og da stupte jeg til sengs. 

Gangster/redneck Forrest









Gutta flasher state champ-ringen...

Kassianooooo <3

Marissa! <3

Mei og gingeren, jaaaa

Julian, tysker nr.1

Jentene



 

Gutta



Joy og Rihannon, modeller altså

The perfect couple, and their bodyguards.

Bestevennen hans kom helt fra Brasil!



Hele gruppa!

Innså hvor langt dette innlegget ble, så nå håper jeg dere er fornøyde!!

God natt, nå blir det alt for sein kveld på meg igjen.........



18.04.2013

Wassup?

Sitter i senga og er klar for å bysselalle, men må jo selvfølgelig oppdatere bloggen først da! Har nettopp sittet og jobbet med en fysikk-poster i noen timer, "physics of swimming" selvfølgelig, og er stolt av at jeg faktisk gjor det. Tingen er at du kan lage en poster, og hvis du har en karakter som ikke er så bra, så kan du bytte den ut med karakteren på posteren. Og hvis du  presenterer posteren før 3-week grade check, altså på fredag, så får du garantert over 90% tror jeg, så det er en 5/6 er. Og siden jeg har veldig lyst til å ace fysikk denne gangen, så skal jeg få den presantert før fredag. Er ganske vil hvor annerledes Amerikansk skole er i forhold til Norsk, men på en måte tror jeg ikke det er så mye vanskeligere hjemme. Ja, prøvene er multiple choice og de er ganske lette, men så har vi lekser 24/7 som jeg alltid gjør i timene, for ikke å snakke om bellwork og alt det andre vi må gjøre i løpet av timen. Jeg føler jeg lærer mye mer her enn det jeg har gjort hjemme, i alle fall i spansk og matte. Jeg tror bare at Norge er annerledes og kanskje litt slappe. Hjemme føler jeg det er mer press på prøver og framføringer enn det er på lekser og deltakelse i timen. Jeg tror 40% av karakteren her er basert på akkurat dette. Jeg har egentlig ikke gjort opp en mening om hvilket system jeg liker best, men er veldig fornøyd med det Amerikanske, bare fordi jeg ligger på over 5 i snitt hvis du gjør det om til norke karakterer :)



Fikk forresten cap and gown, men de gjorde feil så dere må nok vente litt før dere får se the graduate i hvit kappe og kkk hatt. 

Og jaaa! Jeg har begynt kjøretimene/oppkjøringen min! Wiii, har vært ute å kjørt i to dager på rad nå, men har enda 2 igjen, forhåpentligvis. Mr. Rice, kjørelæreren, syntes jeg var ganske flink og kjøre, og at jeg hadde mye mer erfaring enn de fleste andre foreigns han hadde hatt. Pluss i boka liksom! Ja, endte opp med å kjøre i snøstorm i dag, og det var jo ganske fantastisk siden de var 20 grader i går ?!? Jeg lover, vært her er mer utforutsigbart enn hjemme. Uansett, det som er så kult med å kjøre med Mr. Rice er at når jeg har fullført oppkjøringen, kan jeg gå rett til vegvesenet her og betale sånn 15 dollar så har jeg lappen rett i  lomma. Trenger ikke ta teori eller noe som helst! Wow. Gleder meg som en hund, selv om jeg ikke får lov av Speak og kjøre da, men det er noe med å ha lappen selv. Og så er jeg så utrolig nærme! Stoka, rett og slett.

Nå må jeg legge meg og prøve å få litt søvn. Skal klare og holde meg våken i morgen, for har hatt problemer med det de siste dagene. Også har vi track-camp for unger i alderen 5-11 år eller noe, og det er faktisk et mareritt. Tenk deg 100 unger springende rundt som hodeløse kyllinger, og de er bare all over the place. Ja, til og med oppå deg. Kjenner meg igjen fra svømmekurs hjemme, men dette er enda verre for jeg skjønner ikke noen ting av de de sier til meg. Det er vanskelig å forstå Amerikanske unger altså. 


Hawaii-throwback. Kanskje jeg orker å lage et innlegg, men det tar så lang tid å laste opp bilder...

Og en liten shout out til min kjære mamsi: Gratulerer med dagen! E så fantastisk glad i dæ, og savne dæ så mye at det gjør ondt! Sees om litt. 

God natt og god morgen!

 



Weekend

Klokken er vel egentlig leggetid her i USA, men ender som regel opp med å være for lenge våken uansett. Er egentlig dødssliten etter track i dag, siden vi hadde en ganske hard workout. Oh well. Kom hjem og var generelt skuffa over at kjolen min til prom enda ikke var kommet. Jeg bestilte den på onsdag og fikk gratis 2-day shipping, så her er det noe rart ute å går. Eller kanskje bare det faktum at jeg faktisk bor i gokk. No joke. Tar evigheter før noe som helst kommer seg opp hit. Det er ikke tull en gang; hvis det blir sønstorm og lastebilene ikke kommer seg til Walmart, da blir halve fjellet her å sulte. 

Uansett. I helga var vi på tur. Ja, vi gjør faktisk slikt her i Amerika også, og jammen er det ikke god workout. Vi gikk en times tid ned gjennom Mogollon Rim, som ligger på kanten, om ikke i Reservatet, før vi snudde og gikk tilbake. Var egentlig helt sykt tilfeldig at vi fant på det, men endte opp med å være sånn 8-9 stykker som spaserte rundt i skogen. Er egentlig helt vilt å se hvor store områder her som ikke er bosatt. Man foventer egentlig at hele Amerika skal være stappfullt med mennesker, men neiiii. Hadde vi gått på dagstur, tror jeg vi hadde vi sikkert bare dekket 1/10 av Mogollon Rim. Og det er bare et område av mange!

Slik så jeg ut etter turgåing. Var jo nemlig tornebusker og what not hvor enn jeg snudde meg. lol.

 

Også hadde vi stort track-meet fredag, og gjett en gang hvem som kom?! Stor gjensynsglede!!!!

    

Fikk en hel dag fri fra skolen pga. track-meet, men satt hele dagen i sola og kosa meg, for jeg skulle springe én 200m sånn kl 3 på ettermiddagen og det var det eneste. Men Coach synes det er utrolig vikitg at vi er med å hjelpe, så da måtte jeg jo være der.. Var på track-banen fra 8 på morgenen til 9 på kvelden Jeg og Cristina styrtet i senga og ble liggende der. Helt til neste dag. 

11:11 Make a wish!!!! Kødder ikke, glemmer aldri 11:11, jeg roper det ut for full hals midt i en setning om jeg må, også da.


God Morgen der hjemme! Ha en aldeles fortreffelig dag!









 

 



Life and such

Heia dere, bloggprinsessa her!

Er jo helt fantastisk det her, blogget masse i det siste! Men nå har jeg ikke så mye å blogge om lengre, føler jeg. Dette innlegget blir fylt med tomt prat. 

Sitter i stua akkurat nå, var alene hjemme i sånn 3 timer eller noe, så jeg satt meg ned å slo på en film. Fest i statene, liksom! Nei, de siste dagene har gått med til jobbing med en stil/rapport i Engelsk, og vi har sånn serr den strengeste lærern på skolen. Jeg elsker Engelsk-lærern min, men hun er bare så sykt vanskelig når det kommer til karakterer. Så ja, hver kveld har jeg sittet opp og skrevet 5 siders stil, så håper vi på en C .p:P.P.p:Pp.P:p. Uansett, mangel på søvn, siden jeg ikke får sove heller, har tatt meg igjen og er helt knust her jeg sitter. Kl. er 9 og jeg vurderer sterkt å bare gå og legge meg. Må være kvikk og rask til i morgen da Blue Ridge varter opp til Track Invitational Meet. Vi får hele 22 skoler på besøk, og best av alt; jeg blir fritatt fra skole hele dagen selv om jeg så og si ikke gjøre noen ting. Skal løpe en  200m på slutten av dagen, men til da skal jeg bare henge med folket og leve livet. For ikke å snakke om kommer min bestis opp fra Phoenix og skal være manager for laget sitt. Jippi!!!!

Slenger med en video fra Physics i dag, så kan dere se hva vi egentlig gjør i fysikk timene. Dette er altså mr. Gouker som jeg forteller så mye om. Kjernekar! I hele dag har han dratt ut ting fra rommet med det rare i: sykkelhjul, baseball køller, baller, berg og dal baner, biljard køller, pil og bue, osv. 

Samtale mellom meg, Kassi og Gouker. 

Meg: I swear, you have everything in there.

Kassi: I bet he doesn't have a dinsosaur in there

Gouker: Hmm, I actually do. A small one. 

Kassi: That room is freaking Narnia....

Så at han ikke fikk fullført historien, men ja. Jenta og hele stolen spant rundt og hun faceplanta gulvet skikkelig hardt. 

Kos dere!



Sommer, du liksom

Hey folks.

I dag hadde jeg fri fra skolen siden AIM's testing foregår. AIM's er en prøve, ganske lik tentamen hjemme, som varer hele dagen og i dag hadde de AIM's testing i matte. Jeg tok matten forrige semester så slapp å ta den i dag, og derfor trengte jeg heller ikke dra på skolen! Lykke. Vel, lykke så lenge det varte, Jeg våknet nemlig opp til dette:

Snø?! Lol, det var jo faktisk 20 grader og strålende sol i går liksom, og jeg gikk rundt i t-skjorte og shorts. What happened??? :(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(

Slik var det for bare noen dager siden, og jeg savner varmen etter bare 24 timer eller no. Hvordan skal det gå med meg når jeg kommer hjem?!

Så, da jeg så snøstormen ute snudde jeg på hælen og tredde på ullsokker og hettegenser, før jeg gikk ned og lagde meg pannekaker (Norske!) til frokost/lunsj. Kan ikke bli bedre. Men selv om man ikke har skole betyr ikke det at man får fri fra trening. Så måtte dra på track-trening i 3-tiden. På grunn av været var vi inne i vektrommet, men det er jammen tungt det også. Coach London vet å slite oss ut. I går hadde vi 5x200m og 7x150m, noe som var grusomt når vi måtte springe i mot(storm)vind og så begynte det å hagle halv veis også da. Da vi endelig var ferdig og jeg kom meg hjem var jeg så frossen og sliten at jeg pakket meg inn i ullsokker, hettegenser, kosebukse, Canada Goose og pledd. Og jeg sovnet slik på senga en liten stund. Ja, det skal altså ikke være lett å være track-star. Haha, nei. Men jeg kjenner at formen er bedre og at jeg faktisk kan sprinte uten å være milevis bak alle andre.

-Ulrikke



Easter

Forrige helg var det "Påske" her i statene, noe som jeg slettes ikke kan skryte av. Jeg tor påska faktisk er favoritt høytiden min, vet ikke helt hvorfor, men kan ha noe med bursdagen min, at man har fri og at man er med familien. Også går man på ski... Jeg savner å gå på langrennski i lysløypa hjemme. I påsken her var det 20 grader og sol, og null snø. Ja, i Påsken fikk jeg faktisk mer hjemlengsel enn jeg fikk i jula, og det syntes jeg var litt rart. Men jeg kom meg over det, og nå teller jeg bare ned dager til jeg ser mine kjære igjen. 

Påske i Amerika er en dag, og i år var det en søndag. Så søndags morgen ble jeg vekt av en spent vertsbror kl. 8 på morgen. Jeg kom ned i stua og fikk en påskekurv fylt med godis, film, negelakker og en rekke andre småting. Så begynte den kjente "egg hunt". Skjønte ikke en døyt først, så satt i sofaen og så på at søskene raidet huset for små plastegg i alle regnbuens farger. Da jeg fikk samlet meg ble jeg med på jakten og endte opp med rundt 20 egg. Jeg var også så flink at jeg fant den største sjokolade kaninen! Kreds til meg. Etter det var det ikke mye annet som skjedde. Så det var stort sett påsken min. Skolen begynte dagen etter, så jeg holdt meg hjemme og prøvde å snu døgnet igjen. 



 



Morp

For litt siden hadde vi Morp, som er det omvendte av Prom, som egentlig var en ganske casual dans. Tingen var mest at jentene skulle spørre guttene, og jentene sto for billettene osv. Hadde den beste gruppa å gå med, og hadde det kjempeartig! Selv om temaet var Duck Dynasty, noe som var superteit fordi halve skolen allerede er redneck nok, så tok vi den helt ut med tie-dye! 

For day-daten vår dro alle sammen over til Kamery, der moren hennes lagde Philly Sandwicher til alle samt brownies til dessert. Vi prøvde oss på noen barnebursdags-leker for å få tiden til å gå, men det gikk slettes ikke greit, så dro vi like greit over til Bricks hus og hang der. Senere dro vi på dansen og var der til den endte, og danset sikkert 99.9% av tiden. Kan ikke lyge, DJ var ikke så aller værst han.

Favorite gingers

Oh, dat ass



Vi kastet isbiter på han, som han prøvde å fange med munnen. Ble hoved entertainment etter hvert

Team Badass, Morp 2013

Ikke spør, jeg vet ikke hva de holder på med...

God natt fra USA. Er rimelig død etter track meet i dag, for ikke å snakke om solbrent....



Birthday kid

Tjohei dere! I dag har jeg levd i hele 18 år! Og jammen har jeg opplevd hen hel haug på de 18 årene. Ja, er takknemlig for alle minnene og historiene jeg har på lager, og flere skal det bli. Startet dagen med bursdags-sykping med mamma, pappa og familien hjemme, og søte småsøsken som sang bursdagsang for meg. En god start på dagen spør du meg! Nå er ikke USA noe stor på 18års-feiring, her er det egentlig ikke stort i det hele tatt, så resten av dagen har ikke vært særlig spesiel. Skolen var som skolen alltid er, fikk høre "Happy Birthday" mer en på en vanlig dag da. I 3. time kom verdens beste søster med ballonger og cakepop til meg. Gjett om jeg ble glad da? Senere på kvelden dro familien på verdens, seriøst, beste mexicanske restaurant og spiste bursdagsmiddag, for det har seg slikt at jeg og min hostmom har bursdag på samme dag, som jeg synes er sykt fett. Så April-barna fikk på seg sombreroer og det ble sunget Las Mañanitas (mexicansk bursdagssang, kan den faktisk utenat da vi lærte den i spansken) og smurt krem på nesene våre. Beste delen med hele dagen. Elsker mexican food, vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem... Fikk også en liten, simpel bursdagsgave fra familien. Var et skjerf, en engel og en oppskriftsbok. Ble lykkelig, for har alltid ønsket meg en bok som jeg kan samle oppskrifter i, og det er så mange oppskrifter jeg vil ta med meg hjem! 

Så ja, hipp hurra Ulrikke, du er offesielt 18 år. Damn, tiden går så fort! 










God morgen til alle der hjemme! Ha en strålende dag :)

 

 



Beast mode

Hei dere!!

Sitter her og er helt død i armene. I dag var første skoledag etter ferien, og jeg tror 99% av oss elever var lite forberedt. Når man starter dagen med 1 1/2 times vektøfting, da blir det tungt. Kjente at jeg slettes ikke hadde snudd døgnet i tide, for jeg sovnet av i 3. og 4. time. Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv, men døser nesten hele 3. time uansett om jeg har sovet godt eller ikke. Men, det som er fantastisk er at vi ofte gjør spennende ting i Physics, som gjør at jeg holder meg nogenlunde  våken. Som i dag f. eks. Mr. Gouker (lærern) dro fram pil og buen og demonstrerte momentum, energi og impuls. Beste var jo når han gjor veddemål av hvem av the foreigns kunne treffe isopor-biten han hadde framme. Vet ikke helt hvorfor, men klassen veddet på at jeg kunn treffe nærmest. Eier jo ikke et snev av kunnskap når det kommer til pil og bue. Tyskern tror jeg vant, men er ikke helt sikkert på hva som skjedde med målingen. Jaja, gøy var det nå! Gøy var det også når Gouker dro fram sukkerspinn-maskinen uka før spring brake og lot oss lage vår egen sukkerspinn. Gud, jeg sverger på at han er yndlingslærern min, noen sinne! 

Etter skolen var det track, og var livredd for at vi skulle ha hard trening, siden mesteparten har ligget å slasket seg hele ferien, inkludert meg da. (U)Heldigvis var  det bare en times vektløfting, men armene var ganske gele etter tidligere i dag, så det var tungt nok. Men jeg biter det i meg, har lyst til å komme i god form før jeg kommer hjem, og da er det bare en ting å gjøre og det er å trene!

Fant også ut at Juliane kanskje kommer opp til Blue Ridge på Track-meet om to uker, gleder meg!!!!

En liten samling bilder fra telefonen min:


 

hah, tidenes bilde. 







Mars

Lenge siden sist, veldig lenge altså. Å si at det ikke skjer så mye her er en løgn, for det har skjedd veldig mye siden sist jeg blogget. Jeg har vært i Hawaii, sluttet cheer, begynt track, had norsk date med min kjære Cristina, kommet over helavveis i semesteret og ja, hengt med venner. Livet går sin gang her i Amerika, og snart er det over. Er helt uvirkelig å tenke på. Følelsen som er værst er det å vite at de fleste av disse menneskene jeg har møtt kommer jeg nok aldri til å se igjen! Helt sykt. 

Men ja, slenger med litt bilder fra de siste månedene


//Flink å vise school spirit her i gården


//Hawaii <3

// Cheer competition! Var helt sykt, akkurat som bring it on-filmene. Klarte seff å vrikke begge ankelene på en gang siste dagen av cheer. Way to go!

//Morp, motsatte av prom, der jentene spør guttene. Var med den morsomste gjengen, og vi hadde tidenes kuleste t-skjorter!



// Team Badass! Morp 2013

Har mange fler bilder på telfonen, så jeg skal se om jeg får lagt ut noen av de snart. Har ikke så mye å gjøre framover siden det bare er en uke til Spring Break! Det skal bli deilig med litt ferie, selv om jeg ikke får dratt til Mexico. Still pist for at jeg ikke får dratt, siden alle (gjentar, ALLE) fra skolen skal dit. Blir helt alene :'( Nå konsentrerer jeg mest på track, for det er så sykt mye trening og jeg er ikke  så veldig flink for å si det sånn. Jeg skal i alle fall klare å forbedre meg såpass til jeg kommer hjem. I tillegg har jeg weights! Nå blir det tough workout hver dag, så pass dere! Jeg kommer til å være ordentlig bodybuilder når jeg kommer hjem. 

Nå skal jeg legge meg ned å sove til den utrulig behagelige lyden av froskene rett ved huset mitt. Er den beste sovemedisinen ever. Så er det opp til ny dag, nye muligheter og 18 grader og sooool! Gleder meg allerede :)

God morgen til dere der hjemme da! 

-Ulrikke



Half way

Ja, da har jeg unngjort mer enn halvparten av utvekslingssåret mitt. Kjenner det er litt trist, men tror jeg kommer til å være ganske fornøyd og klar for å dra hjemme når 1. Juni nærmer seg. 

Det er bare så uvirkelig at jeg har kommet så langt, satt og tenkte på det i dag faktisk. At jeg sitter i sofaen hos en helt fremmed familie, og spiser middag og oppfører meg som jeg alltid har bodd der. Er kjemperart å tenke på. Rarest av alt er det å tenke på at jeg ikke har sett mamma, pappa eller resten av familien på over 5 måneder. At jeg ikke har koset meg småsøskene eller gitt klemmer til mamma, pappa, Eva, mor, far og egentlig hele slekta. Er så rart at jeg faktisk har et liv der hjemme som venter på meg. Vet virkelig ikke om jeg er klar for det eller ikke.

Nå har et nytt semester begynt her i statene. Det betyr en ny start og nye fjes i klassene mine. Flere å bli kjent med, og så mange muligheter. Nå begynner også planleggingen av alt som skal skje når jeg kommer hjem. Kjenner jeg blir stressa. Hater å ha mye å gjøre. Og alt dette kommer oppå lekser som jeg nå får mye mer av enn jeg fikk forrige semester. Kan jo forresten slenge med dette semesteret class-schedule:

1. Drivers Education - Tar sertifikatet her, og må da ha denne klassen. Er døødskjedelig og full av freshmen/sophomores, men er heldig å ha hele fez-gjengen i klassen. Klassen er heldigvis bare 9 uker, og de siste 9 ukene har jeg Weights, som er styrketrening og lignende. 

2. Spanish 2 - Ja, planla jo å ta spansken her nede, så jeg kunne gå videre på den når jeg kom hjem. Desverre skulle jeg da ha hatt Spanish 3/4, så dette er en ganske lett klasse. Easy A, liksom. 

3. Physics - Gud, denne klassen kommer til å ta livet av meg. Fysikk på norsk er en ting, men på engelsk? I tillegg kommer matten som jeg ikke er helt venn med.  Jaja, jeg skal jobbe hardt for en god karakter!

4. English 4 UP - Senior engelsk klasse. Er ganske lost allerede. Havnet selvføgelig hos den vanskeligste lærern, som aldri gir gode karakterer... Lykke til. Vi er heldigvis flere foreigns i klassen, og tror resten er like lost som oss. 

Mye mer teoretisk enn forrige semester, men jeg skal nok overleve!

Ja, skal ikke bli for melankolsk her. Skal nyte resten av året til det fulleste, no regrets liksom! Kjenner på meg allerede at dette kommer til å bli bra. Snakkes senere!!!! 

 



San Diego

Ja dere, dro til San Diego 2. jueldag. Da sa vi takk og farvel til jula og snøen i Pinetop og satte kursen for kysten og California. Gledet meg som en hund siden jeg fikk ut å reise litt, og dra til Cali som er sånn alle utvekslingsstudenters drøm. Var en ukes ferie i en nydelig by. Eneste nedturen var at det ikke var varmt i det hele tatt. Takk Gud, you ripped me off. Vel, det satte ingen brems på feriestemningen. Kan ærlig si at jeg gledet meg mer til denne turen enn jeg gledet meg til jula og åpning av pakker. I løpet av turen dro vi på strender, Seaworld og bare var på sightseeing om jeg kan kalle det det. Var godt å få en pause fra det meste, for ikke å snakke om skole og alt det maset. 

Feiret også nyttårsaften der. Eller, å feire blir en løgn. Det var dagen før vi dro hjem, så vforeldrene gikk tidlig til sengs så de ikke var så trøtte når de kjørte. Siden vi alle var i samme rom, så var det stille etter 10. Orket ikke å ligge våken, så jeg satte klokka på ringing kl1150. Sto opp, så klokka slo tolv og gikk å la meg igjen. TIDENES NYTTÅRSAFTEN!! Så ikke, eller hørte, fyrverkeri whatsoever. Trur det er ulovelig i både Arizona og Califronia. Vet det er det i Arizona. Har bare lovt med sånn småting som ligger på bakken og lager forferdelig lyd. Jaja, turen i seg selv var fantastisk. 



//Magic mike og Ted må til på en 5 timers biltur. 

// Vi spilte kortskalle, der man skal gjette seg til kortet som er festet til hodet ditt. Alle syntes det var dødsmorsomt at jeg var ketchup siden jeg har det på det meste av mat her.

//"When you're here you're an Clark, and you're name is Rikke. That how it goes." Gotta love my family<3

//Familien

//Delfin! OG JEG TOK PÅ DEN. Beste dagen i mitt liv.

//Delfinene i showet var helt syke!



// Synes spekkhoggerne er så fine!!





//Du fikk lovt til å ta på noen av dyrene/fiskene her. Piggrokkene (tror jeg) var favoritten. Sto sikkert å strøk på dem i en halvtime. De var så fine, og de føltes akkurat som gummi!



//Penguins. Vsøs sitt favorittdyr. Hun ble helt i ekstase da hun fikk gå inn å ta på de.

// elsk<3












//Hotellet


//Coronado beach

//Gale unge var bestemt på å ha på badeshortsen, selv om det var kaldt som fyyy..

//Say no more

//Fant drømmehuset. En dag skal jeg bo på strandkanten i et hus som dette.

// San Diegoooo! <3

//Hvit hval?!?!





// Turtle.

-Ulrikke



American Christmas

Ja hei dere, lenge siden sist? Er det sånn en månede eller noe sånt? Ja kanskje det. Er vel kanskje ganske greit å si at blogging rett og slett ikke er noe for meg. Orker ikke sette meg ned for å skrive, og værst er når man henger etter, og ikke gidder å sette seg ned å ta igjen alt man ikke har skrevet. 

Vel, siden sist har jeg opplevd amerikansk jul og nyttår, og kan forsikre dere om at det slettes ikke er som kjære Norge. Tradisjoner og familie står ikke så sterkt her, og det har gjort det virkelig vanskelig å være langt fra Norge. Hele jula så jeg venner og familie legg ut bilder av pinnekjøttet, juletreet og en stivpyntet familie i ferd me å åpne pakker. Og s¨har det vært rart, for jeg har på en måte hatt lyst til å dra hjem til Norge, men ikke på grunn av hjemlengsel. Jeg har ikke lyst til å dra her i fra, men akkurat nå kjenner jeg på alle de tingene jeg savner. Nå skjønner jeg hvorfor denne tida er den værste for en utvekslingsstudent.

Nok om det, som sagt har jeg feiret amerikansk jul. Ikke noe særlig spesielt for å si det sånt. Lille julaften tilbringte jeg i bassenget på treningssenteret. Stolt over meg selv som svømte 2000 meter i ett, mer eller mindre. Julaften var enda værre. Gjorde ikke ingen ting på formiddagen, annet enn å pakke til San Diego. Jeg er en som ikke trenger mye når jeg reiser, så pakket en North Face duffelbag for en uke i storbyen. Hah, er stolt jeg, for jeg hater nemlig å pakke. Senere kom en kompis over på besøk, og han så flåklypa med meg (hadde den på engelsk så han ikke skulle føle seg helt lost). Elsker flåklypa, og kjente at det gjorde julaften mye bedre, selv om den ikke har noe med jul å gjøre. Etter det så vi Hot Rod, som er sånn tidenes morsomste film. Haha, er jo min yndlingperson ever som spiller hovedrollen, nemlig Andy Samberg fra Lonely Island. I 5-tida dro vi over til vbestemor og hadde noe som kunne ligne en julaften, borsett fra at vi slettes ikke gledet oss. Hun har verdens minste ettroms-hus og der va den mer tvilsomme delen av familien samlet, sammens med oss. Og det var kalkun (ultimate måltidet som blir brukt til alle feiringer tydeligvis) og hele thanksgiving middagen all over again. Etter det åpnet vi gaver, som faktisk ikke var så ille. Er alltid så stressa hvis jeg får gaver jeg ikke liker, for vet ikke hvordan jeg skal reagere. Fikk egentlig bare fine ting, bortsett fra en knæsjrosa, sebraprint jakke. Hoho.  Vi overlevde kvelden, og dro hjem så fort vi kunne. Da vi kom hjem begynte nedtellingen til "Christmas Day", altså 25. Det var her noen av tradisjonene kom inn. Vertsfar leste høyt The Night Before Christmas. Det var så koselig, følte meg som en liten unge igjen. Senere samlet alle seg i tv-stua å vi satte på en eller annen Tom&Jerry film. Orket ikke følge med på filmen, så sovnet like så godt med en gang. Sto opp til en nydelig morgen, klokka var vel 0600 og der sto vbrusjan og nærmest ristet av spenning. Så da var det ned og åpne gaver. Fikk masse fint fra både familie og venner hjemme, og familien her. Ble overrasket over hvor mye de faktisk hadde kjøpt til meg, og jeg aner ikke hvor mange klemmer jeg delte ut og hvor mange ganger jeg sa "thanks" eller noe sånt. Morgenen var vellykket, og før klokken slo 9 var vi ferdige med alt av gaver. Da var det bare å gjøre seg klar til biltur ned til Phoenix. Vi dro ned til vbestemor ca 11, og var jo framme da kl 5. Den 25. Desember er sånn en av de eneste skikkelige helligdagene da alt er stengt. Vi leitet lenge etter en restaurant som var åpen, og endte tilslutt opp med å spise mexicansk mat på 1. juldag. Det kan man jo si er annerledes!

Alt i alt var det en helt grei opplevelse, men kan ærlig talt si at det ikke var på noen måte like koselig som hjemme. Hadde ikke et snev av julefølelse, kanskje til og med det omvendte. Trudde nesten det var April eller noe for sola lyste inn på 1. juldag da vi åpnte gaver. Ja, følte at det var påske. Men har ikke brydd meg så veldig om at julen ikke var helt slikt jeg skulle ønske den var. Så ikke 3 nøtter til askepott eller spiste grøt en gang. Jeg har opplevd noe nytt, og neste år blir det ekstra stor stas med god norsk jul igjen!


// Julekransen som jeg laget selv. Og seff sjokolade julekalender.

//De nydelige hundene, not. For å være ærlig, de er ikke pen å se på i det hele tatt. 





// <3

//De synes det er så gøy at jeg spiser reinsdyr, så gjennom hele julen har jeg fått ting med Rudolf på.

// Christmas unwrapping meyhem.




//Noen av gavene mine. Fikk endelig et fluffy pledd som dekker hele meg. Hater virkelig når tærne stikker utenfor...


// Mitt eget lille juletre som sto på rommet mitt. 


// Den hunden som liker meg best, og som jeg liker best. Nordic <3


// Fikk candygram fra lærern min. Haha, hun er så søt!

-Ulrikke



10. Desember

Hei dere!

Sitter i senga og prøver å sove, men får rett og slett ikke til. De siste timene har jeg brukt til Gossip Girl, skype og "rydding på rommet". Endte heller med at jeg rotet mer. I helga dro vi ned til Phoenix siden pappaen til vmor er i Arizona igjen. Han er i staten sånn 2 uker i året, så vmor ville så klart møte han igjen. Det var første gang på lenge vi faktisk var i the valley lengere enn en dag, så da ble det tid til litt shopping osv. Fredagen kom vfar å hentet meg og søs tidligere på skolen. Nesten i 7. himmel. er så lei av skolen å alt som har med skolen å gjøre. Er så klar for juleferie nå!! I hvert fall, fredag ble brukt til å kjøre ned, spise på <3Olive Garden<3 og spille pictionary med familien. Når vi er i Phoenix bor vi hos Mema, som er kallenavnet vi har for vfar sin mamma. Hun er liksom ikke så gammel, så jeg tenker ikke på henne som bestemor. Hun er i hvert fall kjempekul, og hun er så grei. Første gangen hun møtte meg gav hun meg klemmer og pratet til meg som om hun alltid har kjent meg. Lørdagen dro vi til Tempe Market Place, som er en slags tradisjon. Det beste med dagen var at vi plukket opp Juliane på veien, så hun var sammen med meg hele dagen. Er så hærlig å være sammen. Så vi gikk mest rundt, pratet om alt mulig rart. Etter en del julegave shopping fra min side, så dro vi å spiste pizza på Grimaldi's. De har skikkelig god pizza der, og for ikke å snakke om ostekaken. Etter det var vi ganske utslitt hele gjengen, så hele bilen satt å halvsov. Vi kjørte Juliane hjem før det var hjem til Mema og spille pictionary igjen. Er en slags boys vs. girls. Vfar er så sinnsykt god i det spillet, er nesten skummelt. Søndag var det bar å kjøre hjem, og slappe av resten av dagen. Nå sitter jeg her, det er alt for sent, men jeg er ikke det minste trøtt. Jeg vil bare våkne i morgen og være ferdig med uka. Vil bare ha helg igjen.... 

// Blir så  glad når man kan kjøpe smykker for 30 kr stykket!

// Er så lei av å ikke ha farger i kleskapet, så køpte t-skjorter og genserer for å friske litt opp.



//bilder fra iPhonen, siden den blir mest brukt.

Nå skal jeg legge meg, og prøve å sove. God morgen til alle dere der hjemme!!!!

-Ulrikke



December

Kan virkelig ikke fatte at det allerede er desember. Jeg har faktisk vært her i snart 4 måneder. Ufattelig å tenke på. Har ikke sett mamma eller pappa på 4 hele måneder. Har aldri vært så lenge borte fra dem, og nå i i juletiden kjenner jeg det ekstra godt. Men jeg vet at de kommer til å være der for meg, så jeg klarer meg. Livet går strålende her i Amerika. Vi har pyntet juletre, hengt opp julelys over HELE huset og vi har laget 1 tonn julepynt. Er så glad for at familien min her er såpass nær. Vi finner alltid på ting vi kan gjøre sammen, som det å lage ting, spille brettspill eller se julefilmer. Det er det går her i huset. Hele familien setter seg ned og maler juletre-pynt eller lager julekranser. Hver kveld setter dad på en ny julefilm som jeg bare MÅ se. Mitt mission før jeg drar hjem er å se alle filmene vi har oppe i film-skapet. Lover at det er rundt 100 som jeg ikke har sett. Er på god vei da.

Er så lykkelig for at jeg har en så fantastisk vertsfamilie som jeg har. Jeg kunne virkelig ikke vært heldigere. De tar meg virklig under vingene sine og har inkludert meg i familie. De har aldri hatt en foreign før, og jeg synes faktisk det er litt gøy å kunne være den første for dem. Vi opplever noe nytt sammen hele tiden! De passer på slik at jeg får det beste året jeg kunne hatt, men samtidig gjør de det ikke slikt at jeg er grunnen til at de gjør ting. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men de er i hvert fall nydelige mennesker hele gjengen.

Ellers jobbes det hard mot finals, eksamener, på skolen. Har faktisk "straight A's" i alle fag, noe som jeg er stolt over. Og i matte av alle fag. Jeg har lært mer matte her enn jeg noen gang gjorde hjemme. Forstår alt vi lærer, selv om noen ord og utrykk kan være helt kinesisk for meg. Har lært matte som jeg hadde hjemme også, og forstå det bedre nå enn før. Ellers har jeg U.S History, som er et kjedelig fag, men det prates jo om amerikas historie som kan være litt spennede også. I de to siste fagene mine jobber jeg på data mesteparten av tiden, men det er også de beste timene. Er en av de elevene som lager sidene i årboka, så er jo litt stolt over å kunne si at jeg faktisk laget denne siden i årboka. I graphics har vi laget så mye rart, har lært mye om hvordan man lager klistremerker, t-skjorter, reklamer og hvordan man skal designe slik at det ser bra ut. Kommer til å savne de klassene neste semester. Er jo bare 2 1/2 uker igjen av dette semesteret. Begynner på helt nye fag, nye klasser og nye folk etter nyttår. Gleder meg, for jeg har blitt ganske lei av å ha de samme fagene og folkene hver eneste dag. Savner norsk skole der fagene varier hver dag og bruk av skolepc<3. Har konstant krampe i hånda siden jeg skriver ett tonn med notater hver eneste dag. Hardt liv...

Nå har vi som sagt også startet basketball-sesongen. Det er litt greit å ikke kvalisfisere til konkurransen i februar, for nå har vi tid til å finne på så mange nye danser. Bare i dag har jeg lært to. Vi danser mye mer i basket føler jeg uansett. Skal se om jeg får tak i noen filmer fra når vi danser, vi har en dans som går så sinnsykt fort og det er kjempemorsomt. 

Ellers så teller jeg ned til juleferie, julaften og ikke minst teller jeg ned til San Diego! Har ikke ord på hvor mye jeg gleder meg.

Legger med en link til den seneste "landeplagen" her oppe. Jeg og søs spiller den i bilen hver morgen, i tillegg til at du kan høre den fra bilene på parkeringsplasen i lunsjen. Det er en sykt catchy sang da! Jeg har en drøm om å dra thrift shopping, og da skal jeg i hvert fall spille av denne sangen!

 

//Only got 20$ in my pocket.

-Ulrikke



State Championship

Hei dere!

For cirka 2 uker siden eller noe hadde vi vår aller siste football-kamp. Dette var den største kampen av alle, for vi kom oss nemli helt til statsmesterskap finalen. (høres så mye bedre ut på engelsk). Var ikke så stor big deal, siden vi har vært i finalen eller semi-finalen i flere år. For ikke å snakke om så har vi allerede vunnet finalen 15 ganger tidligere. For en utvekslingsstudent som bare er her ett år, var det jo utrolig stort. Og heldig cheerleader som jeg er, dro vi selvføgelig ned for å heie på gutta. Jeg og fammen dro ned til Flagstaff, byen finalen  ble holdt i, tidligere enn resten siden det faktisk var Black Friday. Var nokså spennende for kampen ble hold i Northern Arizona University's Skydome. Det var faktisk en del publikum også. Er ikke sikker, men jeg tror vi hadde mest fans, men det hjalp ikke så mye når Seton Catholics, som var skolen vi spilte mot hadde det villeste publikummet noensinne. De tok helt av, og hylte og skreik hele kampen. Kampen i seg selv gikk dårlig. Tror vi tapte 7-28, men skolen vi spilte mot var sonnsykt gode. Vfar, som er ihugga football-fan syntes det var en helt rettferdig kamp der det beste laget vant. Litt kjipt var det siden vi sto ubeseiret gjennom hele sesongen. Tapet her ødela også coach Moro's 300 win-streak. Jaja, man kan ikke alltid være vinnere. For meg har hele football-sesongen vært fantastisk. Jeg har masse nye minner og er lykkelig for alt jeg har fått oppleve. Så får jeg heller håpe at the Yellow Jackets gjør det bedre neste år!

// Seaton Catholic's Fans og litt av BRHS bandet. 

// Blue Ridge (Marching) Band. Lite, men koselig 

// Girlza

// Fikk ingen bilder av det riktige laget, siden jeg sto på samme side som dem. Men her er nå state champs 2012: Seaton Catholics High School



Kommer til å savne amerikans football utrolig mye! Er enda en stund igjen til NFL er ferdig å spille, og det er jo Superbowl i januar tror jeg. Er sinnsykt stoka. Football er ny yndelingssport, og kommer definitivt til å fortsette å se når jeg kommer hjem. Nå begynner basket, og jeg var på min første kamp i går. Var ikke helt min sport, men ble overrasket over hvor mye jeg forsto. Jeje, nå skal jeg leve ut min egen high school musical og kanskje jeg finner min Troy. Nope, kødda. gidder ikke sånt. 

-Ulrikke



Thanksgiving

sorry for seint innlegg, har hatt det klart en stund, men har ikke hatt tid til PC'n osv. Dere har hørt det før.

Ja. folks. Da var det jo den tiden på året da man feirer Thanksgiving her i America. Thanksgiving feires den tredje torsdagen i november, og er rett og slatt dagen man feirer alt man er takknemlig for. Her i huset startet vi med The Turkey onsdags kveld. Haha, jeg hjalp til med å skrelle poteter, før vi alle ble kastet ut av kjøkkenet. Her er det far skjøl som har kontrollen på maten. Torsdag startet med at vi alle sammen bladde gjennom black friday tilbudene i denne lille byen. Så spiste vi maten ganske så tidlig, ble nesten som en lunsj. Maten var kjempegod, klarte ikke å spise så mye, men resten av familien spiste masse. Vi gav noe til naboen, siden hun er ganske gammel og klarer ikke bevege seg så mye. Etter maten så vi mest på football. Måtte jo heie fram Dallas Cowboys, er jo dødsdømt hvis ikke. Etter kampen hadde vertsbror lyst til at vi alle sammen skulle spille taboo. Haha, ble dødsnervøs siden hele greia er at du skal forklare et ord til partneren, uten å bruke de 5 ordene som er lettest å forklare med. Vet ikke om det gir mening, men som nordmann var det vanskelig. Jeg og søs var på lag, og vi tapte selvfølgelig. Seinere dro vi på black thursday shopping, sissy og meg. Familien hadde en fantastisk plan om at vi ungene dro på tilbudene torsdags kveld og sov heller lengre fredagen, mens de voksne la seg tidlig og sto opp grytidlig for fredagshopping. Herregud er så sinnsykt glad for at vi bare dro til Walmart da det sto på som værst. Var så sinnsykt mye folk, trodde jeg skulle dø. Vi kjøpte de tingene vi trengte og ikke mer enn det, så dro vi hjem. Misunner ikke de som var våken hele natta for å få med seg tilbudene. Dad var så sinnsykt stoka på black friday shopping, men han tulla bare mestepartten av tiden. Han stakk hodet ut av vinduet og ropte "Black Friday, yeahhhhhh" til hver tilfeldige forbipasserende. Gud, han er den artigste skapningen noen sinne. Da vi kidsa våknet, var det rett til Flagstaff for state championship finalen. Vi dro tidligere så vi kunne shoppe litt i Flagstaff, der de faktisk har et kjøpesenter. Er ikke noe å skryte av da. Hadde en kjempefin feiring med familien. Gleder meg allerede til jul, selv om jeg vet at den kommer til å bli veeeeeeeldig annerledes. 

 

// The Famous Turkey. 


// Bevis på at jeg faktisk spiser sunt.

//Blogg droninnga sjæl.


// Daddy har funnet fram kjøttsaga. Haha, Det var verdens beste kalkun da. 

-Ulrikke



Competition

Hei dere! Er så alt for lenge siden jeg blogget sist. Forrige helg hadde vi den etterlengtete cheer competition vår. Og det var virkelig en opplevelse uten like. Det var så mange cheerleadere og så mye spirit samlet på ett sted. Den ble holdt på en av valley-skolene, som er giga svær. Haha, kommer jo fra lille byen er jo ikke vant til 10 forskjellig skolebygninger. Vi gikk oss vill opp til flere ganger. Kan si at jeg ærlig talt synes det er bedre med en liten skole der vi ikke blir gjerdet inn som om vi var i fengsel. Vi kvalifiserte ikke uheldigvis, og det var litt kjipt. Vi var egentlig  helt feil divisjon, siden vi konkurrerte med alle valley-skolene. De har egne klasser for tumbling, egen gymsal for cheer og masse penger. Vi kommer fra en skole der cheerleaderne knapt får nye uniformer, og må være ute å trene midt i november fordi det er wrestling meet i gymsalen vi deler med dem. Vi hadde det nå artig, jeg fikk en opplevelse for livet og vi kom ikke på sisteplass. Nå har vi en siste konkurranse i mars som sies å være den beste og mest morsomme. Gleder meg masse! Siden vi ikke fikk være inne i gymsalen når andre opptrådte og kameraet mitt lå igjen i bussen, legger jeg heller med en link av hele greia. Den gikk live på nettsidene til AIA, men jeg glemte helt å fortelle dere. 

AIA365 - San Tan spiritline state qualifiers

De har ikke noe tid på filmen, så kan ikke si den eksakte tiden vi opptrådte, men når dere har på full screen så skal den være som på bildet under. Haha, snakk om å gjøre det vanskelig. Og, ja, jeg er nok den personen som alltid henger litt før/etter de andre. Flink pike som ikke er helt stabil i dansing og such.


// Jentene <3

-Ulrikke



The family

For noen uker siden dro hele familien på jakt etter de perfekte høstafargede trærne for å ta familiebilder. Fant de til slutt etter sånn 30 min kjøretur. Vi tok de fleste bildene med speilrefleksen min, siden kavliteten er mye bedre. tenkte jeg skulle dele noen av de med dere, så får dere endelig sett familien min også..



// Gjengen

-Ulrikke



Weekend

Jeg er litt sent ute med alle disse innleggene. men blogg har ikke vært helt stødig i det siste. Jeg har ikke fått til å laste opp bilder, så har ikke fått gjort ferdig innleggene. Derfor kommer alle sammen akkurat nå. Nettet her er ikke verdens beste heller, så det tar som regel laaaaaaang tid å blogge. I hvert fall når jeg og søs streamer Vampire Diaries på Netflix hele kvelden. Er sikkert 5 gangen jeg ser hele serien, men jeg tvinger henne til å se det så vi kan sesong 4 sammen. Det minner meg på at jeg har en episode å se før torsdag.

Denne helga har jeg faktisk utrettet mye. Etter senior night på fredag dro vi rett hjem for å kle oss opp som polfarere. Var nærmest Tromsø-kaldt den kvelden, og vi sto alle sammen i miniskjørt og løvtynne gensere. Klarte ikke holde om telefonen min etter kampen, så kalde var hendene og fingrene mine. Da vi hadde kollapset på sofaen under tre pledd hver, kom vmor og lurte på hvorfor vi var så snille inger og kom rett hjem etter en fotballkamp. hun nærmest kastet oss ut av huset, så vi dro til Denny's og drakk milkshake sånn kl. 11 på kvelden. Det var hærlig, for de har "build-your-own-milkshake". Min bestod av sjokolade, hvit sjokolade og hot fudge (varm, smeltet sjokolade). Om jeg liker sjokolade, nei ikke i det hele tatt... Milkshaken var fantastisk faktisk. Haha, forrige helg dro vi til Denny's etter fredags-kampen, og Lb, en kompis, lagde sin egen milkshake bestående av karamell, vanilje og bacon. Ja, bacon. Han drakk den faktisk, og jeg smakte på den. Det smakte bacon, og den var lite god. Æsj...

Lørdag dro jeg på "shopping". Det var mest for å dra på Boot Barn for å se om de hadde Ugg's i min størrelse. De hadde jo selvføgelig ikke det, har jo mini-føtter, så gikk vi over til Ross, Stage og Radioshack. Shoppingmulighetene her er jo til dø av. Fikk endelig kjøpt meg et til adapter da, og en fin ramme til bildet jeg fikk fra cheerjentene på Senior night. Da vi hadde "shoppet" ferdig dro vo hjem. Søs fikk besøk av en kompis fra Snowflake,så jeg dro likeså på besøk til Jack sammen med Bri og Neal. Vi lagde Brinner, eller Breakfast for Dinner, som besto av vaffler, kakao og epler med sukker og kanel. Jeg hadde ansvaret for vaffelhjernet, noe som ikke gikk så bra i starten. Amerikanere har så mange innviklede oppfinnelser, skjønner ikke hvorfor vaffelhjernet ikke kunne være som de hjemme i Norge. Vaffler ble det til slutt, og kan med hånden på hjertet si at det var en av de beste middagene jeg har hatt her. Da jeg kom hjem, lagde jeg norske pannekaker til meg og vsøs, og hun likte det faktisk! Suksess, selv om jeg ikke var så fornøyd med resultatet selv, de smakte liksom ikke helt som de gjør hjemme.

 

Søndager er bare chilledager, og blir som regel brukt til lekser, vasking, skyping eller kvalitetstid med familien. Søndager er egentlig de kjedeligste. Nesten så jeg gleder meg til mandag igjen, men bare nesten. skolen er så sinnssykt kjedelig for tiden, og karaktersystemet deres irriterer meg veldig akkurat nå..

Nå skal jeg legge meg tidlig, så håper jeg at jeg ikke ser ut som et vandrende europakart i morgen. Cheerleading har virkelig begynt å bli farlig med alle stuntene. Aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt slått eller landet på. Men, regel nummer en er å aldri miste flyern sin i bakken, og jeg gjør virkelig alt for å holde den regelen. Hva gjør jeg ikke for cheerleading?

-Ulrikke



Senior Night

Forrige fredag var aller siste hjemmekamp for fotballgutta, derfor ble det arrangert en slags avslutnings-kveld for alle seniorene. Det var jo deres siste kamp på kjære Blure Ridge High School. Nå skal det nå sies at de enda har tre kamper igjen, men det er playoffs og state championship i Phoenix og Flagstaff. Siden dette også var den siste kampen vi sto og ropte på guttene våre og til de kjære tribunene der superfansen er. Så før kampen var det ballonger, blomster, stolte foreldre og seniorer som ikke visste om de skulle gråte eller le. Jeg er så heldig å være en senior, og de hærlige cheerjentene hadde tatt meg med i senior gjengen. De er virkelig de hærligste skapningene noen sinne, har fått så god kontakt med dem. Selv om fotball sesongen snart er over, er jeg glad for at vi fortsatt har basket igjen. Kan nesten ikke vente til konkurannsen. Det er faktisk bare 11 dager igjen nå. Neste helg skal vi til Phoenix og heie på playoff-fotballkampen til guttene, så er det Phoenix helga etter det for qualifyers og nok en playoff-kamp. Om tre uker er det state championship for guttene i Flagstaff, vi skal selvføgelig dit også. Gleder meg masse til det, faktisk. Nå har både jentene og guttene vunnet statsmesterskapet i fotball, så nå står football for tur. Har stor tro, siden vi har vunnet 14 ganger de siste 20 årene. Haha, vi er ganske beast altså!. 

// Meg og søs. Hun lagde plakaten så navnet mitt skulle bli riktig. Nå henger den på veggen min <3


// Alle seniorene pluss foreldre. Jeg ble eskortert av min vertsfar da.

// Meg og vertsmor


// Vforeldrene min valgte rosa roser, siden jeg elsker rosa. Er egentlig litt skummelt hvor mye rosa det er på rommet mitt nå. Den gule rosen er fra jentene <3

Snakkes senere! Han en fortsatt nydelig dag der hjemme!

-Ulrikke



Halloween

Hei dere! Lenge siden jeg faktisk har skrevet et ordentlig innlegg her på bloggen, men denne uken har vært veldig stressende. Dessuten er det så vanskelig å skrive norsk, og jeg hater å taste på tasturet. Er så vandt til å skrive for hånd (hallo steinalderen liksom) eller det amerikanske tastauret. Er alt for tungt å blogge for tiden... Men hva gjør jeg ikke for å oppdatere dere der hjemme. Denne uken har vært siste uken i okober, og selvgføgelig halloween. Det er jo egen helligdag her, og forberedelsene for denne ene kvelden har jo pågått siden jeg kom hit for 3 måneder siden. Uansett, den 31. oktober var en hærlig onsdag i år. Startet med å gå på skolen som alle andre onsdager, og det var en goooood del som hadde kledd seg ut. Jeg gjorde ikke det. Tok på meg en rosa skjorte og siterte Mean Girls. "on Wednesdays we wear pink." Det har blitt en greie som cheerteamet gjør, så er jo med på det! Viste seg at jeg ikke var den enste som gjorde det. Haha, Tanner hadde på seg rosa t-skjorte, og han sa akkurat det samme sitatet. Han og søs gikk sammen og sa at jeg måtte være Regina fordi jeg var så slem hele tiden. Takk for den! StuCo hadde også promotert Halloween Grams, som var sånne kort du kunne sende til venner, akkurat som de sukkerstengerne de får i Mean Girls. Føltes nesten som jeg levde filmen i real life en stund. Jack sendte meg i hvert fall ett, rosa selvføgelig, der han skrev en koselig liten beskjed.

Etter skolen var det fortsatt cheer trening, noe som faktisk har begynt å bli litt tungt. Nå lader vi virkelig opp til konkurranse som er om bare to uker. Det kommer til å bli en opplevelse uten like! Vi jobber ganske hardt for å få til alt, og for å få satt det sammen til en brukbar opptreden. Vi klare å miste en flyer, de som bli kastet opp i lufta ovs., så vi måtte få ei jente opp fra JV laget. Stakkar henne må lære alt sammen helt fra bunnen. Jaja, jeg håper nå at ingen flere skader seg, for det kan jo virkelig bli trasig. Etter trening dro vi hjem, kledde oss opp i kostymene. Jeg har fortsatt ikke peiling på hva jeg var kledd ut som, men det var noe rosa, cupcake kjole-ish. Har ingen bilder heller, sorry for det. Vi hadde ingen tid hjemme før vi dro videre til "Trunk or Treat". Som navnet kanskje antyder så var det en samling av bilder som hadde fylt opp bagasjerommene med godteri. Disse bilene, eller trucks for det meste, var eid av forskjellige gruper som kirker eller bedrifter. Jeg lover dere at jeg aldri har sett så mange utkledde unger og godteri på samme plass før, det krydde av begge deler. Etter vi hadde vært der en stund tok vi med vbro og noen venner på trick or treat. Til og være en liten by der husene ligger ganske spredd, så var det unger over alt. Det var virkelig en opplevelse. Vi gikk i to timer eller så, men det var så kaldt til slutt at jeg ikke ville være ute lengre. Da kjørte vi bare rundt litt før vi dro hjem. Har aldri fått så mye godteri etter knask eller knep før, vi hadde alle sammen en bøtte full. Følte meg som en liten unge igjen.

Dagen før halloween laget vi jo selvføgelig gresskar lykter. Var aller første gangen jeg skjærte gresskar, og kan jo si at jeg var mildt sagt stoka. Haha. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde det skulle bli, for gresskar er ganske myke. Jeg bestemte meg for å lage et dødningshode, søs en edderkopp og vbror et skremt spøkelse. Det tok en time eller så, og må skryte av meg selv her litt. Var meget fornøyd med resultatet!

// Starten på min kreasjon

// Pro 

Alt i alt var det en ganske amerikans opplevelse. Følte det var litt oppskrytt da, for jeg følte ikke at det var så veldig stort. Allerede dagen etter hadde Walmart kvittet seg med alt Halloween og erstattet det med jul. Nå begynner det for alvor meg høytider og helligdager. Thanksgiving er neste, så er det jul om under to måneder! Dette året har gått kjempefort, og blir nesten trist av å tenke på at det nesten er over. De siste månedene har gått så alt for fort. Jaja, jeg lever livet her nede og stortrives. Jeg skal fortsette å nyte det så lenge jeg klarer!!

Sorry for lite bilder fra Halloween, men orket ikke drasse med meg kameraet over alt. Ha en fin dag der hjemme!

-Ulrikke



Svar på spørsmålsrunden!

Savner du Tromsø, og i så fall - hva?

Nei, ikke egentlig for å være helt ærlig. Jeg vet at når jeg kommer hjem kommer det meste til å bli som før, og stresser ikke med å komme hjem. Det jeg savner mest er familie og venner, og så får jeg enkelte "flash" der je savner ting som å ta bussen, handle på Coop eller skolen. 

Hvordan er vertsfamilien din?

Kan ikke beskrive de med bare noen få ord. De er fantastiske, de er som min familie nr. 2 som jeg alltid har vært en del av . De er spontane, drar på turer uten forvarsel. De finner alltid på noe, vi sitter aldri stille. Også er de sinnsykt kule, er så glad for at jeg ikke har en superstrikt, religiøs familie som ikke lar meg gjøre noe. Jeg er så glad for at familien min passet så godt fra første stund, de gjøre virkelig alt for utvekslingssåret mitt. Og så er jeg deres første utvekslingsstudent! Det er litt gøy å kunne vise dem andre kulturer uten at de har hørt alt før. 

Hva gjør du på fritida bortsett fra cheerleading?

Henger med venner. Det er egentlig ikke så mye å gjøre utenfor skolen for å være ærlig. Skole og evnt. skolesport er alt her. Når jeg er ferdig på cheer er det hjem å gjøre lekser, så er det middag og så er jeg som regel så trøtt at jeg bare ser en film, blogger eller finner på noe med søs før jeg legger meg. I helger og så videre finner jeg på saker og ting med venner, eller så drar familien på tur,

Har du et godt forhold til vertssøsteren din?

Ja, hun er mer eller mindre min bestevenninne. Hun er søstren jeg aldri hadde :)

Har du hatt noen store savn perioda?

Tja, får som regel bare små stunder der jeg virkelig kunne tenkt meg å ha jentekveld med mamma, eller spise familie frokost hos pappa. Har ikke hatt noen store perioder, men det kommer nok nå som jula nærmer seg..

hva har vært det vanskeligste/tøffeste så langt?

Å få seg venner kanskje? Bare det å bevege seg ut av komfortsonen og skape et nytt nettverk uten noe som helst hjelp, det har vært hardt. Og det faktum at du bare kommer togende inn i en ganske sammensveiset familie og bare "hei, jeg skal bo her i 10 mnd". Det var ganske tøft, det.

Er utvekslingen slik du hadde forestilt deg?

Nei, ikke på noen måte. Men det er nok aldri som man forestilte seg. Til mitt hell så har det overgått forventingene!

Er skolen din sånn som de er i amerikanske high school-filmer?

Defintivt. No doubt. Drama, gutter, amerikansk fotball og alle stereotypene du kan finne. Det er her alt sammen, og det er ganske komiskt å være en del av det.

Savner du noen der hjemme?

Ja, selvfølgelig. Men året kommer til å gå så alt for fort, og jeg skal hjem igjen en gang. Jeg prøver å ikke tenke for mye over det, Tromsø vil alltid være der. Er mer bekymret for Pinetop-Lakeside. 

Må man på en slags audition for å bli cheerleader, hvis ja, hva er kriteriene?

Tja. Jeg måtte lære meg "fight song", som er en sang og dans som vi gjør hele tiden. I tillegg måtte jeg gøre tre ulike hopp (toe-touch, herkie og pike). Tror ikke det hadde så mye å si, men du burde selvføgelig kunne gjøre dette med litt suksess. Cheerteamet her er ikke verdens beste, og det er nok veldig forskjellig fra skole til skole. 

Er det vanskelig å skjønne hva lærerne sier og forstå alt dere lærer på skolen?

Nei, faktisk ikke. Tenker ikke over av at det er på et annet språk for skjønner alt hva de sier. Det er nesten skummelt, for i matte skjønner jeg mer nå enn det jeg gjorde hjemme. Kanskje det bare er fordi jeg faktisk følger med i timene. Hehe, neida. Noen ord kan være vanskelige, men da spør jeg bare de som sitter rundt meg eller læreren.

Kan du forklare litt sånn "veien til utvekslingsår", altså hvem/hva/hvor du kontaktet for å bli det?

Ahh, vel: Du burde stare tidlig, gjerne rett etter sommerferien. Søk opp organisasjoner, se hva folk sier om de osv. Finn deg en du liker, og spørr om informasjon. På nettsidene til de fleste kan du melde deg på online. Da har du egentlig startet. Du vil få info og beskrivelser av alt du skal/må gjøre fra organisasjonen din. Mitt beste tips er å virkelig gjøre reasearch på akkurat det med hvilken organisasjon du skal velge, for der har ganske mye å si for året ditt. Ellers er det bare å kontakte rådgiver på skolen, og forhør deg om hvordan de håndterer utveksling.

Er det noe bestemt nivå man må ha på engelsken for å få lov til å dra?

Du må ha over 3 eller 4 i engelsk karakter for å bli godkjent. Ellers burde du klare å uttrykke deg klart på engelsk, men du trenger ikke å være proff.

Må du jobbe mye i vertshuset, gjøre plikter og slikt?

Hehe, nei. Jeg gjør mye mindre her enn jeg gjør hjemme. Det eneste jeg må gjøre her er lekser(topp prioritet) og holde rommet og badet rent. Siden jeg deler bad med søs er det et felles ansvar, men rommet mitt er min jobb. Det er ganske greit, for jeg har det nesten aldri rotete eller skittent. Det er mest bare klærne mine som kan være litt overalt. Noen ganger hjelper jeg søs med å vaske marsvin buret og bilen hennes, og en sjelden gang må vi ta oppvasken. Føler meg ganske lat som ikke gjør noe, men vertsmor er hjemmeværende så det er alltid rent når vi kommer hjem skolen eller står opp om morgenen. 

Har du begynt å tenke på engelsk nå??

Nei? Jeg vet ikke, tenker ikke over hvordan jeg tenker, hvis du skjønner. På en måte er jeg tvingt til å tenke på engelsk, for jeg må alltid tenke over hva og hvordan jeg sier ting så de blir riktig, og da tenker jeg jo på engelsk, men vet ikke om jeg drømmer og tenker ellers på engelsk.

hvor fornøyd er du med organisasjonen din?

Kan ikke si  jeg er så veldig fornøyd. Fikk lite informasjon og jeg måtte alltid spørre om å få de riktige papirene. På slutten ble det mye styr og tull med den andre sammarbeidsorganisasjonen, og jeg fikk enda mindre info. Er ikke suåer misfornøyd heller. Jeg kom meg på utveksling og for meg var jo det det viktigste, men jeg kan nok ikke anbefale Speak til andre

 

-Ulrikke



Days of our life

Hei!

Denne uka har cheer noe de kaller for "little lines" som er cheer for barneskole jenter. Det er litt som rekruttering, men de har jo enda en del år på seg. På fredag skal vi opptre med alle våre småjenter på footballkampen. Jeg har enda ikke "fått" noen jenter å lære opp, og er takknemlig for det. Skjønner ikke noe av det de sier, og tror ikke de skjønner meg heller. Føler heller ikke å for å prøve å lære småunger dansing ogg cheering når jeg knapt kan det selv. Det er ganske morsomt for jeg har ikke vært på trening de to siste dagene, og det er første gang på to måneder jeg ikke har vært på trening. Mandag var en opplevelse i seg selv. Når du går på skolesport i Amerika er det mye som skal taes hensyn til. Det skal være legerapporter, hjernerystelse-test, underskrift på det aller meste og ikke minst doping test. Haha, jeg hadde da ikke gjort denne doping testen før. Fikk høre etterpå at de ofte gjør disse "random drug tests" etter ferier, for det er som regel da de fleste blir tatt. Mandag var jeg så sinnssykt heldig at jeg måtte ta denne tilfeldige dop testen. Det er kanskje det kleineste jeg har vært med på i hele mitt liv. Jeg måtte ta urinprøve, og det var virkelig ille. Rektor og to lærere sto rett utenfor bad-døren, og jeg kunne høre alt de sa. Haha, jeg er traumatized for life. Uansett så betso jeg testen, og jeg hadde tydeligvis ikke tatt drugs eller noe. 

I dag har vært en skikkelig fæl dag. Startet med at jeg kom på skolen og fikk beskjed om at jeg MÅTTE ta en prøve som de kaller AIMS. I dag var skriving, og jeg må tilbake onsdag og torsdag for å gjøre matte og lesing (tror jeg). Prøven var nesten som tentamen hjemme, bare litt lettere. Måtte først svare på 32 multiple choice og så skrive en stil på 2 sider. Var helt uforberedt. Det er kanskje det jeg hater mest med skolen min, får nesten aldri beskjed om noe som helst. Og siden jeg i tillegg har vært innom områderrepresentanten min en del i det siste, så har hun utnevnt meg til sin kontakt person, så nå er det blitt opp til meg å si i fra til alle utvekslingselevene. Haha, det er ikke alltid like lett. Så, jeg kom meg helskinnet gjennom prøven til slutt. Ser minst framover til matten, siden de lærer den på en annen måte her, så er ikke sikker på om jeg kommer til å bestå den. Åh, nevnte jeg at jeg må bestå alle tre for å få diplomet og faktisk graduate her? Haha, love my life. Fortsatte skoledagen som vanlig. Etter skolen skulle jeg fikse fraværet jeg fikk i 2.økt på grunn av prøven jeg tok, og jeg møtte jeg jo selvføgelig på mrs. Harris. Da fikk jeg streng beskjed om at jeg måtte gå på filmkvelden hun og ambassador-elevene arrangerte for oss. Så da gikk jeg jo seff glipp av trening. Var ikke så veldig lei meg, siden jeg virkelig ikke vil ha småunger for "little line". Filmkvelden var ikke så ille, hadde mine norwegians med meg, mens alle tyskerne samlet seg i store grupper å pratet tysk. Vi har sikker rundt 20 tyske på skolen akkurat nå, heldigvis drar mesteparten hjem om en uke eller to. 

Høydepunktet i dag var wingnight med jentene, og de fikk det jo for seg at jeg skulle ha bursdag i dag. Så de begynte å synge høyt for meg, noe som resulterte i at servitørene kom syngende de også med gratis iskrem til meg. Gratis is er aldri feil! Så vi tullet rundt, spiste kyllingvinger som er fantastiske og bare snakket om alt mulig rart. Elsker virkelig den gjengen!

  

// Et stk. lykklelig "bursdagsbarn" fikk gratis is 



// 2 dollar bill, ganske sjeldene her!

// Gjengen <3

Jeg vet jeg sier dette hver dag, men jeg er faktisk så trøtt hver dag at det ikke er morsomt i det hele tatt. Rett etter vi forlot wingnight gikk piffen ut av meg og jeg sovnet nesten i bilen. Vet ikke helt hvorfor jeg fortsatt våken, men kan kanskje ha noe med at jeg og søs ser Vampire Diaries og jeg prøver å være flink blogger. Nå skal jeg gå å legge meg, snakkes dere! <3

-Ulrikke 



Shopping

Hei!

Det kanskje aller beste, nei det beste med amerika er at alt er så sinnsykt billig. Mat for ikke å snakke om, men også klær og sko. Så, har jo vært en del på shopping. For to uker siden var det fall break, og jeg dro ned til Phoenix å møtte min kjære Juliane. Var kjempedeilig å endelig se henne igjen. Vi som pleier å være sammen hver eneste dag, til så å ikke se hverandre på 2 måneder. Det er hardt det. Hun bor som sakt i Phoenix, så da må man jo selvføgelig på shopping. Gledet meg til å oppdatere/ fylle kleskapet igjen. Selvføgelig, god hukommelse som jeg har, så glemte jeg pengboka hjemme. Dermed måtte det mye  styr til for at jeg skulle få penger å bruke. Men jeg fikke penger, og jeg fikk shoppet! Når det kommer til hukommelsen, så begynner jeg å bli litt redd. Jeg glemmer alt for mye for tiden. Glemmer pengeboken min. Kan glemme hvor telefonen min er selv om den er i baklomma mi mesteparten av tiden, har glemt den i en spillehall og mange ganger etter timen da, men jeg husker den igjen i siste øyeblikk fordi jeg bruker den såpass mye. Værre er det med lipsylen min. Eller de 5 jeg har i omløp akkurat nå. Forsvinner hele tiden, og jeg kjøper alltid ny og mister den etter 2 timer. Hah, jeg må skjerpe meg. Godt er det at en lipsyl koster 5 kroner her, så blir ikke så fattig. Klarte heldigvis å huske pengboka da vi dro til Flagstaff forrige lørdag. Ble jo selvføgelig mer shopping der,  men jeg var bare innom to butikker før vi måtte dra videre. Så, tenkte jeg kunne legge med bilder av hva jeg har shoppet til nå, så får dere også et lite innblikk i stilen jeg har her. Skal ikke skryte, men jeg er stolt over at jeg ikke har bukket under for slengbukser med strass og slitte gensere, ikke at jeg noen gang kommer til å ha på meg det. Samme gjelder for eyliner under øyet, skjønner ikke helt greia... ¨

 










 



Nå skal jeg faktisk legge meg til en fornuftig tid, så snakkes vi heller senere! Husk spørsmålsrunden :)

-Ulrikke



Saturday

Hei!

Klokken er snart tolv her, og jeg er stuptrøtt. Har vært en laaaang dag, men jeg skriver dette innlegget for dere siden jeg har vært alt for dårlig blogger. Startet dagen med å stå opp kl 8. Haha, for en vits. Hadde dette vært Norge, hadde jeg sikkert blitt stemplet som retard, men er helt vanlig her. Nei, sto opp tidligere enn vanlig på en lørdag for jeg, vsøs og vbestemor skulle dra til Flagstaff. Det er en litt større by, tror den er på størrelse med Tromsø, ca 2 timer unna her jeg bor. Vsøs måtte ta en prøve, litt som kartleggingsprøve for college så de kan se hva du er god for, før vi kunne dra. Syntes det var latterlig at de måtte opp og på skolen kl 7.30 på en lørdag. Glad jeg slapp. Prøven tok mye lenger tid en forventet så var alene hjemme til 12 før hun kom hjem. Flagstaff turen var avlyst til videre, siden vbestmor heller ville dra neste helg. Så jeg var litt pist for at jeg sto opp unødvendig tidlig, tatt på meg mer enn nok sminke og ryddet rommet mitt av mangel på andre ting og gjøre. Hadde i tillegg laget meg masse mat og sett på Cartoon Network. For et liv altså!  Vfar og vmor kom hjem fra motorsykkelturen deres litt etter søs. vfar spurte om han skulle kjøre oss til Flagstaff, vi sa jo selvføgelig ja da. Den eneste betingelsen hans var at vi skulle spise på Red Lobster, som er favoritt restauranten hans. Så Flagstaff ble det, og enda mer shopping. Pist på meg selv for at jeg enda ikke har kjøpt en varmere jakke, for det begynner å bli kjølig om kveldene her. Så var det middag, noe som var utrolig godt! Har ikke spist fisk på 2 måneder, og her fikk jeg servert grillet laks. Var i himmelen. Red Lobster er, som navnet foreslår, en restaurant som servere mye skalldyr og litt annen sjømat. Vfar fikk overtalt meg til å prøve rekene de hadde, selv om jeg ikke liker reker særlig mye. Gjorde ikke noe, for han spiste resten av mine etter at jeg hadde spist to stykker. Haha, han fortalte meg at da de hadde spis-så-mye-reker-du-klarer for noen år siden, spiste han over 100. Gale mann. Så bar det hjemover. Var helt utslått, la meg alt for sent og sto opp alt for tidlig, så nå er jeg nær å sovne sittende. 

Har lite bilder å vise, så tenkte heller å slenge med noen sanger som det høres mye på akkurat nå. Og til dere der hjemme legger jeg med to countrysanger som jeg faktisk liker. Nå ble dere vel glade! 

// min absolutt favoritt country sang! Også er han så søøøøt

// Klassikeren


//Yndligssangen min akkurat nå, men det skifter ganske ofte

//Min, vertssøster og Dakota's jam. Vi kjørte fra Show Low til Pinetop, og danset med hele veien. 

// Har vært med en stund, men er en av sangene jeg og søs synger for full hals hele tiden. 

Hvis dere ønsker å høre mer av sanger jeg hører på her i USA, så kan dere se på -Amerika- listen mi på Spotify. Både jeg og søs bruker den, så den blir oppdatert ofte. 

Nå er det virkelig alt for sent, og jeg må fjerne sminken og hele pakken før jeg kan hoppe til sengs. Snakkes!

-Ulrikke



Blue Ridge vs. Show Low

Den største happeningen i byen her er den årlige footballkmapen mellom Blue Ridge, skolen min, og Show Low som er nabobyen. Byen min og Show Low ligger bare sånn 20 min unna hverandre, så de er nesten som en by, men rivaliseringen mellom de er helt sinnssykt. Så i dag var detden berømte kampen, og på vår skole. Hele skolen har forberedt seg hele uken, og det er hentet inn ekstra tribuner og pyntet opp med alle mulige skilt og ballonger. Her grugledet meg hele uken, for vi skulle danse i pausen, og jeg hadde ikke øvd så veldig mye på dansen. Alle de andre cheerleaderne har kunnet dansen siden sommmer campen deres, mens jeg og Kristina fikk en uke. whopwhop. Før kampen hadde vi tailgate party. Det er noe som er virkelig Amerikansk. Alle folkene tar med seg mat,drikke og alt som skal til, så finner man seg ett par trucks og serverer alt på kanten av lasteplanet, også kjent som tailgate. Siden vi ikke orket en cheerdinner, så ble dette det letteste alternativet. Vel, alle var gode og mette og i uniformen så da var det bare å komme seg til banen og starte oppvarming og tøying. Etter vel 1 og en halv time nærmet det seg start. Maskotene våre kom flygende i helikopter og landet på banen. Det var sinnssykt kult! Vi laget en lang tunnel med cheerleadere og superfans som "Buzz", maskoten vår kunne springe gjennom. Rett etter danset vi alle sammen til The wobble, som har blitt sinnssykt stor på her på skolen. 

Etter det var det runthrough, der fotballgutta springer gjennom banneret og ut på banen. Så startet kampen, og cheeringa begynte! Lover, etter første quarter hadde jeg knapt stemme igjen. Det er jo selvføgelig om å være mer høylytt enn folka fra Show Low, og vi prøvde hardt! Stemninga blei litt sur da Show Low fikk første touchdown. Da flyttet vi over til superfansen sin tribune, noe som var det beste. Sammen gjorde vi de mest kjente cheersene og ropte å skreik til gutta vår. Kampen gikk, og til pausen sto poengene i vår favør. Øyeblikket var kommet for dansen vår, som jeg og Kristina ikke var så veldig gode i. Værst var at de startet sangen for sent, så stuntene våre var helt i utakt. Så sikkert grusomt ut, så er litt glad for at jeg ikke filmet øyeblikket. Resten av dansen gikk fint, og hadde det skikkelig morsomt. Kampen fortsatte og med den lille stemmen jeg haddde ropte jeg og skreik som aldri før. Mellom 3 og 4 quarter gjorde vi gangnam style som egentlig skulle være en flashmob, men høyalerne på banen er så dårlige, så vi hørte knapt sangen. Vi danset som best vi kunne, men det var bare cheerleaderne som danset. Litt trist.  

Siste quarter var nervepirrende, for det var bare 10 poeng mellom lagene. I football får man seks poeng for hver touchdown og bonuspoeng for field goal. Så det skulle ikke mye til for at Show Low kunne ta oss, men gutta spilte godt på defence, og vi vant kampen 24-14 tror jeg. Haha, hadde ikke vært greit om vi vant, siden vi helt garantert ville fått hørt det i lange tider etterpå. Haha, da det ble klart at de ikke kunne slå oss, begynte superfansen og rope "start the bus" mens de viftet med nøklene. Her er det schoolspirit så det holder. Etterpå skulle vi intervjues sammen med footballspillerne, men hold avstand siden de stinker ufattelig mye etter kamp. Haha, ble ikke så mye av det intervjuet etter technical difficulties. Her på fjellet er det dårlig dekning på det meste, så reporteren sprang skolen rundt for å finne dekning til å skype med de på tv-stasjonen. Dro hjem og chillet i varme klærog pledd, siden jeg ikke hadde følt beina mine siden 2 quarter.

// Kamery og Kristina <3

// Stjerner for hele cheer og football laget

// to timer før kampen

// min stjerne, som selvføgelig var stavet feil. Haha, i det minste var det ikke fornavnet mitt. Skal ikke alltid være lett å være en foreign



// Morgan<3

// Klar for kamp!

// Meg og Brianna, som også hadde bursdag

// Show Low Cougars

// <3

// Var en del folk der ja! Dette er bare den ene tribunen, og i tillegg cirka 30 min før kampstart.

// Klar for Buzz

// The wobble



// Passet på å holde avstand

Hadde det vilt morsomt hele tiden. Vi cheerleadere tok helt av og jeg har nok aldri ropt så mye i hele mitt liv. Når folk har school spirit er det generelt mye morsommere, og å være cheerleader på slike store kamper er det aller beste. Det å være cheerleader er i seg selv utrolig morsomt. er så glad for at jeg fikk vært med på det, og kommer til å huske alle opplevelsene lenge etter jeg drar hjem. Nå skal vi bare øve til konkurranse i november. Stokaaaaaa.

-Ulrikke



Spørsmålsrunde

Har vært så alt for lenge siden jeg har blogget skikkelig, og unnskylder for det. Har bare så lite energi til overs til blogging. legger meg helst før kl 10 hver dag fordi jeg rett og slett ikke klarer og være våken lengre. Har ikke så mye i mot det, for jeg står opp 6 hver dag og det er både skole, cheer og lekser. Er litt kjipt i helgene, for blir så fort sliten at jeg ikke klarer å være våken i det hele tatt. Trasig liv. Så, jeg har nå kommet vel over 2 måneders merket, og det er uffattelig å tenke at det bare er 8 igjen. Tiden går så fort her nede, just having the time of my life! Alt går mye lettere med språket, venner og bare det å være amerikansk. Elsker det meste i dette landet, men er fortsatt stolt over at jeg er fra  Norge. 

Vet ikke helt hva jeg skal si i dette innlegget. Tenkte jeg kanskje skulle kjøre en spørsmålsrunde eller noe, så dere kan jo komme med spørsmål om hva det nå måtte være angående utveksling eller det å bo i USA. Jeg skal prøve å få svart i løpet av uka, da det ikke er noe særlig som skjer. Peis på!

Har du noen spørsmål til meg?






Being a cheerleader

Hei igjen!

Tenkte jeg skulle si litt om det å være cheerleader. Cheerleading er jo noe av det mest Amerikanske du kan finne, på lik lengde med football. Du ser cheerleadere i alle high school/chick-flick filmene. At jeg, av alle personer som ikke kan danse for noe livet, er cheerleader synes jeg er morsomst av alt. De fleste vet vel sikkert hva cheerleading er fra å lese bloggene til Erica og Voe, men her i USA er det litt annerledes. Her heier, "cheer for", man faktisk på skolelaget, college/univeristetslaget eller footballaget sitt. Som oss highchoolers, så heier vi på fotball om høsten, basket om vinter og så har vi fri våren. Vi har rundt 40 "cheer's" som vi roper ut hver fotballkamp, og det er slett ikke så lett som det ser ut som. Du må faktsik huske alle, du må huske både bevegelsene og ordene og du må huske å smile og rope på en helt spesiell måte. For ikke å snakke om skal hver bevegelse være stiv, nesten som om du står å slår rundt deg. Det var vanskelig å være norsk å måtte huske alt dette, i hvert fall de cheer'sene besto av å stave. Da står jeg bare å smiler, for jeg har virkelig ikke hjernekapasitet til å stave på engelsk. Tror dere aldri har hørt en amerikaner stave, men det går så fort at jeg ikke får med meg en bokstav. Når det kommer til å være på fotballkamp, så er det litt nervepirrende med publikumet og for tiden litt kaldt til å stå i miniskjørt og en tynn genser-ish uniform. Jeg er den eneste på laget som aldri har vært i nærheten av noe som har med cheerleading å gjøre, så føler meg lite flink. Heldigvis har jeg verdens beste cheermates, som hjelper meg på hver eneste kamp. De klager aldri på meg heller. Jeg prøver i hvert fall så godt jeg kan, men blir fort nervøs når det sitter publikum på den ene siden og fotballspillere på den andre siden.  I tillegg til kampene, så har vi "half-times" som er en kombinasjon av dansing og stunting som vi gjør i pausene på fotball-kampene. Stunting er det dere ser på "Bring it on" der vi kaster personer i lufta og lager pyramider. Jeg er nok ikke den som blir kastet, men jeg bytter litt rundt på å være den som holder oppe personen eller passer på at den ikke faller ned. Det ligger faktisk mye teknikk i det å unngå å falle ned. 

 Personlig synes jeg cheerleading er kjempemorsomt og jeg skulle ønske vi hadde det hjemme i Tromsø. Det er en opplevelse uten like, og jeg får møte så mange nye venner og dra på så mange forskjellige steder. For ikke så lenge siden møtte jeg to andre norske jenter som var cheerleadere da deres skole spilte mot vår. Elsker i hverfall cheerleading, selv om det er hardt å ikke kunne noe og måtte tøye, bøye, lære, huske og trene for å komme på samme nivå som de andre, så er det verdt det. Er jo faktisk cheer competition om litt over en måned (Bring it on much), så må virkelig jobbe framover. Siden en del av dere har spurt etter video fra når jeg cheerer, så tenkte jeg at jeg skulle legge ut en fra homecoming. Dette er en av "half-time" dansene våre, og denne var spesielt laget for homecoming. Det er ikke så veldig bra kvalitet på den, men jeg skal  få filmet noe fra når vi faktisk cheerer. (den personen som failer, og er i utakt med musikken er nok sikkert meg) 

PS: filmen er ufokusert til cirka halveis, så dere kan bare hoppe over starten :)

// Vi gjorde det ikke så bra på denne dansen, og en del av laget er ikke med fordi de hadde for dårlige karakterer. I tillegg var det blackout-game, så alle hadde på seg svart, også vi cheerleadere. 

 Å være cheerleader er faktisk veldig likt som man ser det i filmene, kanskje et lite unntak når det kommer til å være superbitchy og ultrapopulær. Er ikke helt slikt på skolen vår. Men man får en del oppmerksomhet fra football-spillerne da!

Nå er det tid for å legge seg, så er det nye eventyr i morgen!

-Ulrikke



Homecoming - Fright Night

Hei dere!

I går var det selveste homecoming dansen. Samme dagen var familiebursdagen til vertssøsster, så helt fra morgenen av var det folk på plass i huset. Sto opp kl 630 for å være med i Fall Festival paraden, som egentlig er som et stort 17.mai tog der hele byen deltar og har sånne "flåter". Vi cheerleadere måtte delta sammen med skolens elevråd og det nylig valgte homecoming court. Så i 1,5 - 2 timer gikk vi i rundt 25 grader og ropte cheers, danset til bandet som gikk foran oss og gjorde fight-song for de som så på. Var så sinnsykt svett g dehydrert når vi var ferdige at alle bare kollapset. Måtte i tillegg gå et stykke tilbake for å møte familien. Jaja, dagens trim som jeg sier. Da jeg kom hjem styrtet jeg en flaske vann og to en etterlengtet dusj. Siden bursdagsfesten fortsatt var i gang var det bare å ta på seg klær å møte nye familiemedlemmer, er så mange av dem at. Rundt 5 kom min date for å være sammen med meg, vsøs, og to jenter som heter Kenzie og Jessica, og så for å gjøre seg klar senere. Rundt 6 begynte jeg å gjøre meg klar, og det var et stress uten like siden det skulle pakkes opp gaver og synges bursdagssang for vsøs samtidig. Og så skulle alle ta bilder av meg før jeg hadde fått på sminken. Ble jo superstressa av alt sammen, så sprang på badet og nærmest kastet på meg sminken. Tanner, daten min, fant ut at han skulle se på meg når jeg tok på maskara. Ble så stressa at jeg sa "If I poke myself in the eye with the mascara, it's your fault and it would take at least 10 min extra" Han forlot stedet med en gang. Gutter altså... Da jeg endelig hadde fått på meg alt av sminke, klær og smykker var det jo enda flere bilder som skulle taes, og Tanner, søt som han er, gav meg en rosa corsage, en blomster oppsats du skal ha på håndleddet, som matchet kjolen min. Han var så stolt over at han hadde gjettet riktig farge på både blomsten og slipset, så vi var vel det best matchende paret på dansen. Etter en del bildetaking og noen fine ord fra familien, kom jeg og Tanner oss avgårde. Han var ordentlig gentleman og åpnet bildøren på hans ganske fine bil for meg. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte møte moren hans, for hun ville ta bilder av oss, så han tok meg til restauranten de var på. Det var ganske så kleint, for når vi gikk inn døren snudde alle seg og visket "it's homecoming!". Haha, fælt altså. Vi fant ut at det enda var et kvarter før dansen begynte, og vi ville ikke være så desperate at vi kom før den startet, så han tok  meg til huset sitt, for han ville ta bilder på en spesiell plass. Huset hans ligger rett ved en liten sjø, og det var så fint der. Tok bilder ved et slags piletre, og så viste han meg hvor alle blomstene mine kom fra. Hele stedet var som et lite eventyr. Vi tok en del bilder før vi kjørte tilbake til skolen der dansen var. Siden Tanner er i stu-co snek vi litt i køen for å komme inn. Lærerene sto klar med linjalene sine for å måle lengdene på kjolen, ble plutselig så stresset for at kjolen min skulle bli dresscoded, men det gikk heldigvis bra. Siden homecoming har hatt temaet "paranormal" så var jo ikke dansen noe unntak. Den ble kalt for "Fright Night", og  de hadde laget en liten skrekk-gang. Veldig lykkelig for det; nei. En liten unge hoppet hylende ut av ett av skapene og skremte meg til døde. Dansen i seg selv var helt grei. DJ'en, som var den samme som på bonfire'n, spilte god musikk som alle danset til. De hadde gratis photobooth som mange tok bilder i, og vannflasker som folk fikk. Vi danset i grupper hele kvelden, og tok pauser framfor viftene som var satt ut for å kjøle seg ned ved. I 11-tiden, sånn en halvtime før dansen var ferdig, dro vi Denny's og spiste pannekaker, for vi var så sykt sultne. Var veldig morsomt, for vi drakk 5 glass vann hver (siden vannflaskene to slutt sånn en time etter dansen startet), og da vi fikk maten syntes kelneren at vi var "a little overexcited for the pancakes", gutten skjønte visst ikke hvor sultne vi var. Tanner måtte få meg hjem før tolv, då vi dro god og mette hjem for å møte de andre. Siden vi var sånn 7 stykker hjemme, satte vi på "Paranormal Activity 2" og bare chillet. Fotene mine var døde etter å ha stått å gått i høye hæler i 4 timer, så var nesten i himmelen. Siden Amerikanere er ganske strenge på gutter å sånt, måtte de dra hjem i 1-tiden, like greit, for vi jenter var helt døde og alle uten om meg sovnet med en gang. Endte opp  med å skru ned lyden på TV'en siden jeg ikke ville høre, eller se, filmen alene og så sovnet jeg også. Var en kjempekoselig kveld, og fikk mange komplimanger for kjolen min, og Tanner måtte jo vise alle hvor godt vi matchet. Var gøy da. I dag har jeg og vsøs bare slappet av, sett filmer og gjort lekser. Er så heldig å ha en matteprøve i morgen, så må få meg en god natts søvn nå.





Tok ikke så mange bilder, siden det var vanskelig i mørket. Orket ikke ta med meg kamera til dansen, for det kom bare til å være i veien. 

Nå må jeg faktisk legge meg, for det har blitt alt for sent. God morgen der hjemme!

-Ulrikke 

 


 



Bonfire

Hei!

Torsdag var det som sagt bonfire. Det var bare en sammenkomst som skolen stod for. De hadde samlet sammen en stor haug med treverk og som de skulle sette fyr på, og når de tente på det ble flammene sikkert 10 meter høye. Fire dept var der med brannbilene sine og hele pakken, skjønner jeg godt da for meg en gang de tent på, strømmet folkene til og nærmet seg bålet bare mer og mer. Bandet spilte noen sanger ved bålet, og stu-co=elevrådet delte ut s'mores som man kunne grille. Jeg prøvde å grille marshmallowsene, men varmen var ubeskrivelig bare du sto 5 meter fra bålet. Snille Tony Bob tok grillspydet mitt og gikk helt inn til det, aner ikke hvordan han klarte det, men jeg fikk spist min første s'mores og det var ganske godt.  Cheerteamet opptråtte også sammen med bandet, og vi danset den berømte fight-song. Etter det danset vi bare til DJ'en som spilte greit god musikk. Han spilt blant annet "wobble baby", så alle som var der hang seg på å danset the wobble. 

// meg og Jazzmin



// hei, DJ

// lett å se hvem som er cheerleadere

// Lille Bri, hun er bare verdens beste


// Kenzie og Andrea

// Jeff og gitaren

// min første s'mores, og Kristina da



// Andrea og meg

// Kenzie og meg

 Var visst en av de beste "bonfires" som hadde vært, jeg vet ikke, men jeg syntes det var gøy da!

-Ulrikke



Blue Ridge High School

Hei dere!

Har endelig tatt litt bilder av skolen, så dere der hjemme kan se hvor fantastisk fin den egentlig er! Det beste er vel at den ikke har 10 etasjer med trapper. Gud, glad for at jeg slipper det styret. Ellers er jeg fornøyd med plasse og skolen. Trives godt, selv om byen er ufattelig liten. 



// Veldig dårlig bilde, men dette er en av de mindre gangene våre

// Senior commons, den største gangen vår, dette er vel bare halve, og det er her det alltid er flest folk. 

// Fant ut at vi hadde en mechanics class for sånn to dager siden.

// Senior skapene, men ingen seniors som bruker de for alle har bil de kan ha tingene sine i

// Paranormal Homecoming

// Hoveparkringsplassen. Skolen er til venstre, to av gymsalene våre er i bakgrunnen og så er football banen helt bakerst til venstre. Bilde er tatt etter skoletid, men når det er lunsj, er det stappfullt med biler og mennesker her. Dette er vel hove hengeplass for elever. 

// Fronten på skolen, den strekker seg litt lenger på begge sider. Hovedinngangen er til høyre utenfor bildet, og så er inngangen til venstre den som leder inn til Senior Commons. 

// Yellow Jackets er skolemaskoten, og er vel en bie eller noe. 

// Det siste skolebygget, der det er en gymsal til og et bibliotek. 

Når jeg ser gjennom bildene føler jeg at skolen er sinnsykt stor, men den er virkelig ikke det. Hadde aldri noe problem med å finne fram til klassene mine. Hele skolen er på en etasje, så den ser mye større ut en den egentlig er. Det eneste som er kjedelig er at man ofte må gå mellom de to skolebyggene. Er alt for lat til sånt. Men nå skal jeg sove, for det er faktisk sent her i Arizona. God natt/ god morgen der hjemme, nyt dagen :)

-Ulrikke

 



Homecoming and Spirit Week

Hei dere!

Denne uken skjer det så sinnsykt mye. Vi har spirit week, som egentlig bare er å vise mest mulig skole-spirit. Skolen min er helt ville på dette, så vi kler oss ut hver dag. Denne uken er slått sammen med homecoming, så homecoming temaet går igjen i hele denne uken. Temaet er Paranormal Homecoming, så i dag skulle vi kle oss ut som om vi var fra "outer space". Jeg og søs har laget t-skjorter for hver dag, så i dag hadde vi svarte t-skjorter med selvlysende stjerner, måner, galakser og stjerneskudd i tillegg til at jeg hadde skrevet på "to infinity and.." mens søs hadde "...beyond". Vi var bra kule. I morgen er det "dress up like your favorite monster", så vi skal begge gå med cookie monster t-skjorter, for å være så orginal som det går ant i denne lille byen. I tillegg til å kle oss ut, så er det lunsj aktiviteter hver dag. I dag var det stolleken, og  i morgen er jeg ikke helt sikker på hva som skjer. Fortsetter slik hele uka. Men det er ikke bare lunsjen som er interesant. Torsdag har vi bonfire på kvelden, der vi cheerleadere skal opptre skolens fight song, noe jeg er dårlig til. Har blitt bedre i cheering, men sliter fortsatt med å lære meg danser, nye cheers og band-dansene. Noen av de er helt umulige. På fredag har vi en assembly, så da skal cheer-teamet danse homecoming-dansen vår som er dødsfet. Gleder meg masse, men håper jeg ikke failer helt for jeg står faktisk fremts. Lurer på hvem sin smarte idé det var... På fredagskvelden er det den kjente Homecoming Game, noe som kommer til å bli villt artig. Som jeg ofte har sagt er skolen min ganske utolig når det kommer til sport, og på homecoming game spiller man oftes mot motstandere man vet man kan slå, for det er tross alt en av de største kampene. Alle kommer til å være der, og det er en blackout-game, noe som betyr at alle bortsett fra oss cheerleadere kommer til å kle seg i svart. Til og med fotball-spillerne har svarte drakter. Vi skal igjen danse dansen vår, midt på banen forran flere hundre tilskuere. Blir litt værre å drite seg ut der, men jeg kommer til å ha det gøy uansett. I pausen, eller half-time som det heter, så blir Homecoming king and queen annonsert. Lørdag er det fall festival, noe som kan minne om et 17. Mai tog gjennom byen. Så der skal vi igjen cheere, og gå eviglangt. Gøy blir det sikkert uansett. Så er det søndag og fri heldigvis. 

Vel, den berømte Homecoming Dance er på fredag etter kampen, den skal være i kantina på skolen som er litt nedtur, men DJ'en skal visst være kjempebra. Har egentlig ikke peiling, men jeg skal dit uansett så. Noe som er viden kjent her i landet, er at guttene spørr jentene til dansen, og de gjør det på de søteste måtene. Noen har blitt spurt gjennom morning announcements, som er skolens tv-sending om morgenen, noen har fått bilene dekket med post-it lapper, noen har fått hele soccer-laget til å stille opp og noen har arrangert skattejakt. Det er veldig morrsomt å se når noen blir spurt, for det er liksom ikke som hjemme der man liksom får en tekstmelding eller bare bli spurt "åhh, forresten, vil du gå med meg til juleballet/nyttårsballet/banketten". I dag ble faktisk jeg også spurt til homecoming, men det var liksom ikke sånn stor greie. Han banket på døren  til 2. timen min og spurte om han kunne prate med meg. Så fikk jeg en rose og et brev på norsk. Brevet var sinnsykt søtt da, for han hadde fått en av fjorårets norske utvekslingsselev til å skrive det, så han visste ikke selv hva det sto på det. I tillegg hadde han forrige fredag skrevet med vindusmaling over hele bilen til søs, om at jeg var reservert og han hadde sitert en sang som hele cheerteamet, og flere, synger til meg. Jeg syntes unasett det var utrolig søtt, og sa selvføgelig ja. Har ikke lyst til å gå alene til homecoming liksom. Så nå sitter jeg å blar gjennom homecoming-kjoler , men det er som sagt vanskelig siden det er kleskoder som gjelder, og vil ikke bli kastet ut av dansen på grunn av det. Håper det blir bra uansett, for skoledanser er så mye større her i landet enn de er hjemme i Norge!

//skitten bil da...

//Haha, "Shell, someone has written on your car, ohh it's for me, heh"


//søtt, Martin er den norske utvekslingsstudenten fra i fjor, elsker slutten da!

Nå skal jeg bestille kjole, gjøre ferdig leksene mine og sove, så er jeg klar for en ny dag i morgen!

-Ulrikke



Grand Canyon

I dag har vært en helt fantastisk dag. Torsdag fant familien min ut at vi ville dra på roadtrip i helga, så vi endte opp med å dra til Grand Canyon. Du kan jo ikke bo i Arizona og i ha sett Grand Canyon, liksom. Så da var det bare å stå tidlig opp i dag, og rett i kjøringa kl 09:30. Det var ikke bare bare for meg som var opp til 3 dagen før for å snakke med mine kjære nordmenn. Så, mens jeg skypet med Marie og Juliane i dag, måtte jeg pakke ned ting for overnatting i tilfelle vi ble å ligge over et sted. Glemte det meste, men hei! Jeg husket tannbørsten! Med sminken i fanget og telefonen oppladet startet vi kjøreturen på 3-4 timer. Vi stoppet selvføgelig en hel del, spiste lunsj og lekte bil leker. Haha, det  var nesten det morsomste. Alle i bilen var med på alfabet-leken. Man skal se etter skilt som har ord som starter med en bokstav, og man følger alfabetet. Så hvis jeg er på A så må jeg finne et ord f.eks. Arizona, så kan jeg gå videre til B. Det tok evigheter, men var morsomt. Alle i familien har det sykeste vinnerinstingtet, inkludert meg. På et punkt var alle på samme bokstav, og alle ropte når det kom et skilt med bokstaven på, så startet diskusjonen om hvem som så det først. Det var en nødvenfighet å ha med musikk og iPhone, for alt var så flatt. Det var værre enn Danmark. Null hus, null fjell, null planter. Alt var bare sand og en og annen kaktus. Så etter en stund begynte det å komme trær, så enda mer trær, og plutselig var det umulig å se. Da var vi i Grand Canyon National Park. Det var utrolig spesielt, for da vi parkerte og gikk mot kanten av canyonen så man ingen ting annet enn trær. Når man kom til kanten tok det pusten fra oss. Bokstavelig talt. Jeg er ikke personen med høydeskrekk, men ble skikkelig svimmel bare av å se ut over den. Pappa, du vil neppe like deg der! Den er så stor, og høyden er sinnssyk, den ligger vel på 1000-1,800 meter fra bunn til topp. Man kan faktisk ikke forestille seg hvordan dette var, er liksom tre ganger Empire State Building. Det verste var at bare noen få plasser var sikret med gjerder, så man kunne faktisk kaste seg utenfor klippene om man ville. 

Nå er det et ønske mindre på min bucket list!

// meg og min søster

// ved kanten

// laaaangt ned!








// nydelig!

Ble ikke til at vi overnattet, men vi kjørte til Flagstaff og spiste på Olive Garden. De har fantastisk mat der, og ventetiden er verdt det. Så dro vi videre hjemover. Det siste stoppet ble i Snowflake, der vi stoppet på Diary Queen, min absolutt favoritt sted; de selger dritgod iskrem. Og iskremen kan du få i 5 forkskjellige størrelser, den aller minste er på størrelse med en vanlig softis hjemme. Hele familien spiste en medium i kveld, ble ufattelig mett og er det enda, men is er det beste i hele verden. Hver gang jeg og søs er i Show Low, må vi stoppe innom DQ bare så jeg kan spise is. Nå slapper søster og jeg av i TV-stua mens vi ser "It's complicated", kommer til å sovne i løpet av noen sekunder, så må kjappe meg å poste dette. 

Til uken er det Homecoming week, så skal prøve å blogge hver dag siden der skjer noe spesielt og spennede hver dag! Gleder meg kjempemye, og det kan hende jeg har overaskelse til dere i løpet av uken. Må finne meg kjole og sko som går til kleskoden på skolen... 

Håper dere der hjemme nyter resten av søndagen!

-Ulrikke

 

 



Rosa er best

Det er søndags ettermiddag her i Pinetop-Lakeside, og hele familien koser seg i sofaen mens vi ser på obligatorisk søndags-football. Familien pleier ofte å gjøre narr av seg selv fordi de ikke er særlig religiøse, de sier alltid at football er deres religion. Jeg er på en måte veldig glad for at jeg slipper å gå i kirken hver søndag, men jeg tror heller ikke jeg hadde hatt så alt for mye i mot det. På en annen side, football er myyyyyye morsommere enn preken og bønn. Jeg begynner å forsstå spillet litt bedre nå, så det gir faktisk mening til meg når jeg ser på det. Nå snakker familien om å dra til Phoenix å for å se en NFL-kamp, bare for opplevelsen. Jeg håper vi får gjort det, men tingen er at det er dagen før julaften, så det kan bli litt hektisk. 

Denne helgen har vært ganske morsomt, til tross for at det skjer lite i denne byen. Fredag var det selføgelig football-kamp, og vi vant igjen. Det er nesten litt kjedelig, for laget vårt er så bra at vi aldri taper en kamp. Til nå har vi vunnet alle med over 40 poeng, og det er ikke normalt. I fjor tapte vi ikke en kamp, og vi ble selvføgelig state-champions. Jeg var selvføgelig cheerleader på kampen, siden det var hjemmekamp. Det begynner å gå bedre, men jeg er enda ikke stødig på alle cheer'sene og jeg gjør masse feil, men jeg satser på at mitt cheerleader-smil kan gjøre opp for det. Mitt motto er "If I fail, I'm just gonna smile and look cute", funker hver gang.  Etter kampen mått jeg og vertssøs ta bilder av en skoledans, siden vi er i journalism-klassen. Dansen var grei nok, til tross for at oppmøtet var dårlig og sangene var trasige. Jeg syntes det da, men her danser man til ghetto-sanger og "grinder" konstant. Er ikke helt min stil, så jeg danset ikke så mye, jeg så heller på guttene som hadde de sykeste move'sa. De var flinke altså. Jeg og tyske Kristina hang sammen og pratet om hvordan det var i Tyskland og Norge, og vi var enige i at vi foretrakk hjemlandene når det kom til dansing og musikk. 

Lørdag fant jeg  og vertssøs på enda mer sprell, og malte en vegg i rommet mitt ROSA<3. Vertsfar synes det ser ut som noen har spydd på veggen min, mens jeg svever på en rosa sky. Var ufattelig vanskelig å male den da, for vi brukte ikke maskeringstape så vi måtte bruke små malepensler for å gjøre hjørnene og vinduskarmen rette og fine. Vertsfar spurte om vi ikke ville la en proff maler gjøre dette, men vi insisterte på å gjøre det selv. Veggen ble bra og jeg og søs konkluderte med at vi var sinnsykt flinke, og kunne vært proff-malere. På kvelden dro vi i en bursdagsfest til en eller annen football-spiller og den ble holdt i et treningssenter av alle plasser i verden. Men det var gøy, for det var en dansesal, basseng og masse plass til å være på. Ble kjent med en del nye folk, og det er jo alltid positivt for en utvekslingsstudent. Etter festen fikk vi overnatting av Kenize og Cristina, noe som var kjempekoselig. Jeg og Cristina pratet en del norsk sammens, og jeg kjente det  var godt å kunne uttrykke seg uten å faile helt.









Nå har jeg meldt meg på Hawaii-turen som blir holdt i mars, gleder meg til å se folk igjen og til å tilbringe kvalitetstid med bestevennen min <3

-Ulrikke



Walk in my closet










Liten smakebit på hva som er i skapet mitt. Som dere kan se har jeg fått meg ny sekk. Den kom i posten sammen med en spenstig overraskelse som jeg måtte sende tilbake, men satser på å få riktig størrelse til neste uke. Det er så herlig å kunne handle på nettet her i USA, for frakttiden er ikke så lang og varene er superbillige. I hvert fall på eBay, forever 21 og så videre. Kommer til å drukne, for har allerede så mange ting jeg ønsker å kjøpe... I første omgang var det denne herlige sekken, som er ROSA<3. Det måtte til. Det blir nok en del sikling på nettet fremover med tanke på at Homecoming er om noen få uker. Hvis jeg nå ender opp der, så må jeg nesten finne meg en kjole, og kanskje noen sko. Jeg får se hva det blir til, jeg må passe på budsjettet. Nå skal jeg krype til sengs, for det er langt over leggetid for trøtte amerikanere, og så skal jeg se om krøllene mine er enda finere i morgen, for akkurat nå ser jeg ut som en sau. God natt og god morgen der hjemme!

-Ulrikke

 



11 years

Hei dere!

Prøver hardt å være flink blogger, men det er ikke alltid like lett. I dag var, som kanskje noen la merke til, 11. september eller 9/11 som man sier her. For akkurat elleve år siden skjedde de grusomme terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon. Denne dagen sitter langt inn  sjelen på de fleste amerikanere, og det er få som er useriøse når det kommer til 9/11. Jeg husker enda dagen, selv om jeg bare gikk i 1. klasse. Jeg husker at man fikk se videoer av de to tårnene som falt, av pentagon og av rammede personer. Jeg har sett en del filmer, dokumentarer og videoer fra dagen, blant anne når tårnene faller, eller når skadde personer blir brakt til sikkerhet. Jeg synes det er grusomt å se på, og de gjør meg egentlig bare kvalm og trist. Gråter bare av tanken.

Å tilbringe en slik dag i selve USA er sterkt. Jeg startet dagen normalt, og hadde ambisjoner om å ta på meg noe rødt, hvitt og blått, siden man får extra credits for å ha nasjonens farger på helligdager eller dager som 9/11. Den planen slo jeg raskt fra meg, siden jeg ikke har noen klær, og i hvert fall ikke røde, hvite og blå. Men jeg pyntet meg med smykke og en fin topp. Vertsøster og meg kjørte til skolen, og der flagget de på halv stang. Treig som jeg er, trodde jeg først at noen hadde dødd, men det var fordi man skulle minnes de rammede. Hver morgen annonserer rektor hva som skjer i løpet av dagen og uken i tillegg til Pledge of Allegiance og ett minutts stillhet. I dag henviste vi til terrorhandlingene, og sa Pledge of Allegiance for de rammede, samt en stunds stillhet for dem. Jeg blir ganske fort rørt av amerikanere og deres respekt for nasjonen deres. Begynte nesten å gråte i dag, jeg. I tillegg hadde flere på skolen kledd seg opp i militær uniform, og noen hadde flagg med seg. Vi pratet ikke så veldig mye om dagen i de klassene jeg hadde, men jeg kunne se at alle hadde respekt for dagen. Jeg tror ikke skolen min var av de som gjorde mest ut av situasjonen, men vi hadde våre stunder der vi mintes handlingene. 

// det nye World Trade Center

// fra 9/11 memorial eller Ground Zero i New York. 

// fra Ground Zero, dette er faktisk hvor fundamentet til det ene tårnet stod. Utrulig rart å stå der og prøve å forestille seg at to skyskrapere en gang har vært her. 

// der tårnene en gang sto, har de laget to nydelige fontener. Ground Zero må bare oppleves. Midt i NYC er det en stille liten park, der man kan ta tid til ettertanke. 

Mandag var det Suicide Awrness Day, noe som alle på hele skolen var med på. Ei jente ppå naboskolen i Show Low hadde tatt livet av seg for litt siden, så alle hadde kledd seg ut i gult eller hadde skrevet "love" på håndleddet for å vise sin støtte. Jeg fikk ikke vite det før i 3. time, men jeg skrev på håndleddet mitt i fin løkkeskrift. Det som er med skolene her nede, er at de har så mye skolespirit. Hvis det er en spesiell dag i året da man skal kle seg slik eller slik, som disse dagene, homecoming uken eller gamedays (noe som er nesten hver dag) så støtter alle opp og kler seg ut i det som er oppfordret. Hver fredag kler jeg meg opp i cheer skjorter eller hettegensere, og noen gutter gir bort spiller-skjortene sine. Det er så gøy å være på amerikansk high school

Tenker å lage et lengre innlegg om skolen når jeg har litt bedre tid, for det er en god del å si, så stay tuned, jeg kommer tilbake!

-Ulrikke



Only in America

Hei dere!

Kultursjokk er jo et kjent problem blant utvekslingsstudenter, og det er jo ikke så rart når man opplever landet for fult. Derfor tenkte jeg og komme med en del påstander jeg som nordmann har lagt spesielt merke til: 

♥ Aircondition- Hvis du er på en varm plass kan jeg garantere at AC er på fult innomhus, og jeg snakker ike om svale temperaturer. Noen ganger kan det nærmes seg norsk vinter, og det er ikke særlig gøy. I hvert fall ikke når du hele tiden går fra 25-35 grader til under 20...

♥ Bestikk = fingre. Mamma, du vet jeg ikke er av den flinkeste typen til å bruke bestikk, men her i huset får jeg ofte bemerkningen av å være "proper", altså ordentlig, bare fordi jeg bruker kniv. I USA er det normalt å bruke gaffel og/eller fingrene. 

 Penger- Amerikanere har annen holdning til penger, og det er neste morsomt. 30 dollar, som de synes er svindyrt er rundt 200 kr hjemme, eller en billig BIKBOK genser. Derfor er jeg sett på som styrtrik her. 

♥ Biler- det er her alle pengene havner. I USA er det normalt å eie i hvert fall tre biler. Eier du ikke to biler, er du nok uteligger, for til og med de som bor i husvogner har to biler. 

♥ Trucks- the shit. En truck er en STOOOOR bil med lasteplan, og er den ene bilen alle amerikanere (i hvert fall i sørstatene/cowboyplassene) eier. Her snakker vi ikke en søt pickup, nei disse skal helst være løfta til det nivået at man trenger stige. Tro meg, det er en treningsøkt i seg selv bare å komme seg inn i en. Familien min eier to.

♥ Veier- er langt i fra standarden i Norge. Jeg bor i en liten by langt fra de store, kjente motorveiene, og man trenger langt i fra å kjøre gjennom byen for å komme seg til steder, men like vel går det en 5 felts vei gjennom den. Hva skjer med det?

♥ Bigger the better- livsmottoet til mange amerikanere. Alt her er stort; biler, butikker, mat og dageligvarer. Sjampoflasken min er liksom 3 liter eller noe. For ikke å snakke om personer og hus. 

♥ Hus- Her varierer standarden fra crappy husvogner til store mansions, og disse kan like så være naboer. 

♥ vegg til vegg-tepper- Åhh, fryden med vegg til vegg-tepper i hvert rom! Og ja, dette er SJELDENT et unntak; alle hus har vegg til vegg tepper i annenhvert rom.

♥ Dusj- heh, dusjene her er som regel et badekar med et dusjhhode som sjeldent kan justeres på. I tillegg er det å få på dusjen en IQ-test uten like. 

♥ Vann- I de fleste sørstatene er vannkvaliteten såpass dårlig at man ikke vil drikke fra springen, dermed kjøpes det vann på flaske til en veldig billig penge, men som der igjen ikke kan sammenlignes med godt, norsk springvann (foruten Voss-vann, som igjen er dyrt)

♥ Flasker- brusflasker og vannflasker er så sinnsykt teite her. Vannflaskene kan nesten ikke kalles flasker, siden de er så mye at de flyter ut av hånda, og er umulige å åpne uten å presse halvparten av innholdet ut av flasken. Brusflaskene er litt tykkere, kanskje samme tykkelse som vannflaskene hjemme, men er igjen umulige å åpne. Defor går det mest i brusbokser her.

♥ Mountain Dew- himmelriket. verdens beste brus, men også avhengighetsskapende. Er ikke avhengig, enda.

♥ Cereal- Hver morgen går det i frokostblanding her i huset, og jeg er sikker på at det står 7 forskjellige sorter i skapet. Her finner du hveteputer med glasur, sjokokuler, hveteflak med kanel og sukker, cornflakes (?), noemedhvete og marsmhallow, noe annet som sikkert ikke er ordentlig mat, men heller en haug med sukker og e-stoffer. Frokostblandingen her er ikke som fitness eller havregryn hjemme i Norge.

 Snacks- hvsi du er litt sulten, er det mulig å oppdrive snacks nok til å overleve et helt liv. Du kan få granolabars, poptarts, doritos, chips, kjeks, pretzels og mye mer som jeg enda ikke har oppdaget, og som regel er alle disse blandet på en eller annen unsunn blanding. 


 Fastfood- Jeg bor i en by med 11,000 innbyggere, men vi har likevel en McDonalds, Burger King, Taco Bell, Subway, Wendys, Jack in the Box, Dairy Queen, KFC, og sikker mange fler som jeg enda ikke har sett. De blir like sjokkert hver gang jeg sier at i Tromsø, 70,000 innbyggere, har to Burger King. Til og med tyskerne blir sjokkerte over at vi ikke har Maccern.

 Walmart- tidenes værste/beste butikk. Sikkert 10 ganger større en Coop Obs!, og har såpass mye at man kan gå seg vill selv med den beste retningssansen. Trust me, jeg har gått meg vill. Blir like fasinert hver gang jeg setter min fot innenfor døra

  Drive-thru. Ja, alt her har Drive-thru. Mat selvfølgelig, men også butikker, apotek og banker har drive-thru løsninger. 

♥ Kjøring- Her kjører man over alt, om man skal til naboen eller til nærbutikken. Det kan ha sammenheng med at det meste er så stort og ligger et stykke fra hverandre, eller bare fordi de er lat. har funnet en del andre løsninger også. 

♥ Gatelys- finnes ikke her i byen, så her kjører man etter husk. Ingen eier refleks heller, så det er litt rart at ingen har dødd enda.

♥ Fortau- finnes heller ikke, men det er mest sannsynlig vis fordi det ikke er noen som går. De har fotgjenger-overgang i lyskryss,da...

♥ Dyr- Her eier alle som regel en hund eller katt, i tillegg til andre dyr. Eier du ikke hund/katt/dyr, er du ikke amerikansk. 

♥ Stil- Her kan man si så sinnsykt mye, men jeg velger bare å si at få jenter bruker tid på klærne, men masse tid på å style livet ut av håret, og bruker kun (masse) maskara og svart eyeliner rundt hele øyet av sminke. Når det kommer til gutter kan jeg si at du enten har cowboy hat og boots eller caps og funky sko. Felles for begge er stygge bukser.

♥ Jeans- heh, her finner du slengbukser i stor grad, boot cut som er en litt mildere grad av slengbukser og til og meg normale bukser eller skinny-jeans. De aller fleste buksene har harry bling på bukselommene, noe som jeg personlig ikke synes er så fint. 

♥ Hollister- Oh man. Her jeg bor er dette the shit, i samme grad som BIKBOK er hjemme i Norge. Hverdag kan man se 3/4 av skolen ha hollister bukser, genser, t-skjorte, skjorte, sokker, smykker eller parfyme. It's the bomb

♥ Skolen- dette er noe jeg kommer til å skrive et eget innlegg om, men vil bare si at atmosfæren er så mye, mye bedre enn den er i Norge. Her er det school-spirit, respekt og ufattelig lite mobbing.







Ser nå at listen har blitt ganske lang, men den er nok langt fra ferdig. Hvis dette faller i smak, så kan jeg lage flere etter som året utspinner seg. Husk å kommentere!!

-Ulrikke





Snowflake

Hei dere!
Akkurat nå sitter jeg på bussen, og ja det er av den oransje skolebuss-typen. Og de er humpete og ikke samme standard som de norske! Uansett, jeg tenkte jeg skulle lage et lite mobil innlegg siden det er en stund siden sis og jeg blir nok ikke å blogge ordentlig før imorge/overimorgen.
Bussen har satt kurs for Snowflake, en liten by lik Pinetop-Lakeside, hvor vår skole skal spille amerikansk fotball mot deres skole (duh). De har gjort en bortkamp før, men dette er den første cheerleaderene er med på, noe som betyr at dette er min aller første bortekamp. Jeg gleder meg, for nå vet jeg litt bedre hva jeg gjør, og forhåpentligvis vil jeg ikke drite meg ut like mye som forrige kamp. Legger bare ut litt bilder fra de siste dagene, så dere har noe å se på, så det ikke blir så kjedelig.



The Lake

Hei!

Denne helgen var Labor weekend. Den første mandagen i september er Labor day, dagen da man hedrer arbeidende menn og kvinner. Det er litt ironisk at man hedrer arbeidet med å ta en dag fri. Jeg klager ikke, for vi får nemlig en ekstra fridag. Faktisk, så fikk vi to dager ekstra fri. Fredag var en slags plansleggingsdag, så vi fri da. Som jeg sikkert  har nevnt noen ganger nå, så dro vi til "the lake"/Roosvelt Dam i helga, en plass familien ofte drar. Det var så sinnsykt fint der, helt utrolig. Denne sjøen var et stort vassdrag, akkurat som kjente Hoover Dam, og den var menneskeskapt tror jeg. Vertssøster snakker noe om at det var en by på bunnen av sjøen en plass, og det vokste trær i vannet over alt. Det var relativt grunnt over hele sjøen, men alle hadde båter der. Det krydde av båter, over alt! Denne sjøen lå liksom midt i Arizona-ørken, kaller det bare for det, midt mellom alle kaktusene, de små trærne og den røde sanden. Der vi campet med traileren (det den blir kalt her, men jeg ville kanskje sagt campingvogn) var det bare ørkensand, nesten som en liten ørken. Det var i hvert fall veldig fint, og varmt! Det var bedre enn sydenvarmt. Luften var ikke så fuktig og klam, men det var heller en deilig bris. Og så var vannet så behagelig. Tilbringte hele dagen ute i vannet, og det er nok en av grunnene til at jeg ser ut som en rød hummer. Er ikke tull en gang, har aldri vært så solbrent i hele mitt liv! 

// dammen

// campen, vogna bak teltet er familiens trailer!

// mitt solbrente lår

// kommer ikke over det faktum at jeg faktisk har sett kaktuser, de er så morsomme



// båt

/

//flere båter

Fredag var min aller første cheerleading-kamp, men har egentlig ikke noen bilder. Det var i hvert fall kjempe morsomt. I starten var det flaut, for jeg husket ikke alle cheer'ene og når bandet spilte fight-song gikk den myyyye fortere enn det jeg hadde lært. Vi spiller fight song hver gang vårt lag får en touchdown, og det var ikke bare bare når stillingen endte 57-0. Sangen gikk i ett, og hver gang fikke jeg med meg enda en del. Så til slutt klarte jeg nesten å danse hele dansen. Når det kom til cheers, så var jeg så nervøs i starten, så jeg feilet på alt, men så kom jeg inn i det og det ble berydelig bedre. I tillegg til dansen og cheer'ene, så var det såkalte band-dances, altså danser til sangene bandet spilte. Disse hadde ingenlært meg, men de var såpass lette at jeg klarte å henge med. I starten sto jeg der som et stort spørsmålstegne, men mine lagvenninner er så snille, så de hjalp meg gjennom hele kampen. Endte det hele med et stort glis, og gleder meg masse til neste kamp! Fikk ingen bilder fra kampen, annet enn et Instagram-bilde, så slenger det med.

First game #cheerleading #fun #love #america

// meg og Kristina, jeg har feil uniform, siden en av jentene som har sluttet på laget ikke vil gi fra seg sin :(

I morgen begynner skolen igjen, og jeg må selge masse cookies før onsdag. Og i morgen skal cheerteamet ta bilder, i tillegg til at jeg har en prøve og en innlevering. Huff, må legge meg nå...

-Ulrikke



Spring Drive

Det har skjedd så mye hver dag denne uken, og den er ikke en gang over! Vi har fotografert en volleyball kamp for årboka, vi bakte cookies til jentene på fotballaget fordi de hadde kamp i dag, de ble kjempeglade! Jeg har også gjort lekser hver dag, faktisk hver dag siden jeg kom siden det er det eneste kravet vertsfar har; gjør leksene dine. Hele uken har vi trent på dansen og hopp-sekvensen vi skal bruke i konurransen som er i november. I tillegg har jeg o g Kristina, min tyske cheer-partner øvd en hel del på cheers, og jeg lover dere at det er hardere en dere tror å være cheerleader. Vi har cirka 40 cheers som alle er forskjellige, og jeg må lære/ ha lært alle de. Kan ikke alle helt utenatt, og sliter med ordene på en del. Dermed kan det bli veeeeeldig artig i morgen, siden det er min aller første kamp som jeg skal cheere på! hehe, gruer meg litt, fordi jeg ser så ufattelig klumsete ut når jeg står der. Kristina har drevet med cheer i Tyskland, så hun har grunnlaget, mens jeg. Huff, nei. Er ikke helt uten rytmesans, men når man ikke bruker den er den ikke helt på topp. Også sliter jeg med å huske ting, så jeg må øve helt til jeg kan det uten å tenke. Kommer til å få prestasjonsangst. Versity-football på fredags kveld er kanskje det største som skjer her i helgene, så kommer nok ikke til å være tomt på tribunene, og cheerleaderne er ganske kjent her om kring. De er venn med alle, så vi blir nok sett. 

Tenkte ikke å si så veldig mye i dette innlegget, annet enn at jeg gruer meg/gleder meg til i morgen. Vi har fri, så først skal jeg, sissy og kanskje noen venner av henne, dra på kino og se The Possession. Er en ny skrekkfilm, så kommer til å sove godt i helgen. Jeg og sissy skal kjøre ned til Rossevelt Dam og møte resten av familien fredags kveld, så kan jo bli spennende å se hvor redd hun og jeg kommer til å være, kjørende alene i ørkenen når det er bekmørkt ute. Det har faktisk vært en morder på frifot der i området, men det arresterte han i går, så slapp av mamma og pappa, jeg er trygg! Det er forresten meldt rett under 40 grader der!

Den egentlige årsaken med innlegget, var å legge ut disse bildene. De er tatt rett utenfor huset mitt i Spring Drive, så dette er hvordan det ser ut rundt huset. Glemte selvfølgelig å ta bilde av selve huset, men jeg skal prøve å huske det i morgen. Da lager jeg kanskje video av det også!

//solsikker


// fine hesten, pleier å gi den epler. 


//kaktus i hagen

//naboene

// fight song synger vi hver gang noen scorer, får en touchdown eller noe sånt. Det er en dans til den også. Kan den sånn cirka, så må øve på den til i morgen!

Innleggene mine er ikke akkurat de mest innholdsrike, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal blogge om. Dere som leser: Er det noe dere vil vite mer om, eller er det noe dere vil jeg skal blogge om?

-Ulrikke



Cardinals

Hallo!

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle litt om turen vi tok til Phoenix for to uker siden, for den var ganske spesiell. Jeg hadde vært i Pinetop i en uke, og var allerede kommet med på cheerteamet. Jeg skulle ta bussen med teamet til Phoenix, der de hadde fått æren av å cheere for fotballaget vårt i selveste University of Arizona Stadium, eller Cardinals stadium som den ofte blir kalt. Dette er hjemmebanen til Arizona Cardinals, som er det største NFL laget i staten. Så dere kan tenke dere at dette var stort. Jeg lovere dere at dette ikke kan beskrives med norske ord, for det er ingenting og sammenligne det med! Tingen var at Blue Ridge Yellow Jackets' (min skoles) fotballag hadde vunnet state championship året før, og dermed skulle vi spille mot state champions fra Nevada. Vår skole har en laang tradisjon med å vinne, og det kan man godt forstå når fotballaget trener over 3 timer 5 dager i uka! Uansett, kampen var min aller første Amerikanske fotballkamp, og det toppet seg med at vi vant hele greia. Alt var så stort, og alt var så ufattelig morsomt! 

// sitteplasser til over 85,000 mennesker



// cheerteam <3


// storslangent oppmøte


// the Yellow Jackets

// "purple and gold, purple and gold"

// winning

Da kampen var ferdig ble jeg og vertsfamilien igjen, for vi måtte selvfølgelig shoppe klær til meg siden ingenting av det jeg hadde passet kleskoden på skolen. De er så sinnssykt strenge. Så søndagen dro vi til Chandler Mall, et vilt stort kjøpesenter med alle favorittbutikkene: Abercrombie, Hollister (som er 10 gang mer populært her en bikbok er hjemme), Apple Store (fiksa telefonen min), Forever 21/XXI Forever som det heter her, og til og med H&M. Brente av litt lapper der, ja! Var en fantastisk (varm) helg i the Valley, og blir neppe den siste. Skal dra noen ganger å møte min kjære Juliane, og shoppe massemasse mer. Hehe, har ikke så mye mer en Walmart her jeg bor.

Akkurat nå sitter jeg å tørker håret mitt i vinden fra takviften, og skal snart legge meg. Vsøs og jeg skal være hjemme alene til fredags kveld da vi drar til Roosvelt Dam. Denne helgen har vi langfri fordi mandag er Labor Day. Amerikanere og helligdager. Jaja, jeg skal nyte sol, sjø og 40 grader!!!!

-Ulrikke



alive

Hei folkens! tenkte jeg skulle oppdatere litt og si at jeg har det bra! Har det faktisk veldig bra, ufattelig bra. Det har bare skjedd så mye siden jeg kom hit. Jeg har nå vært på skolen i to uker eller noe, klarer ikke holde tellingen. Har begynt å falle inn i rutiner allerede. High school er ikke lenger en drøm, nå er det samme timene hver dag. Heh, vertsfar har spurt meg hver dag hvordan skolen har vært, og svaret mitt har gått fra kjempebra, til bra, til ok, til åhh. Er heldig og har ikke så mye lekser, men vertsøs sitter ofte lenge med leksene sine, og jeg misunner henne ikke. I morgen har jeg den første prøven min i matte, og håper at den er multiple choice, men tviler.. 

Ting begynner å falle på plass nå, har liksom falt litt ned fra den rosa skyen. På utvekslingsgruppen er det mange som har fått hjemlengsel, men kan ærlig talt si at jeg ikke har fått den enda. På lørdag kjente jeg at jeg ville se familien igjen, men jeg har ikke lyst til å dra hjem av den grunn. Det jeg tenker på er hvor jeg har kommet. Jeg ble kastet ut i det, visste faktisk ikke en dritt om familien. Tenker hele tiden på hva jeg kunne gjort annerledes for å få familie tidligere. Jeg tenker ofte på Lakeside, for plassen er liten og jeg er ikke så veldig glad for det. Jeg tenker på om dette er den ultimate drømmen, og om jeg faktisk er fornøyd med det. Jeg er så misunnelig på de som bor i storbyene, eller nært de. jeg bor faktisk 4 timer unna det meste som kan kalles for en by. Jeg fikk jo vite at jeg skulle til Arizona, og jeg så for meg varme, ørken og sol et helt år, men jeg havnet faktisk på den ene plassen der det finnes snø og kaldt. Har ikke lyst på snø, jeg har lyst på varme. Det gjør det ikke bedre at det er monsun-måneder her, så det regner, lyner og tordner hele tiden. Likevel prøver jeg å være glad. Jeg har en fantastisk familie, jeg bor i et fint hus der det alltid er rent og det er alltid mat, varme og hjerterom. Familien er så velkommen, og de er så lang fra noen normal vertsfamilie. Denne familien tok på seg ansvaret for meg fordi de syntes det var for galt at jeg ikke skulle ha et hjem de neste 10 månedene. De er så normale, og jeg får virkelig kjent på den amerikaske hverdagen. Mitt motto for tiden er "du kan ikke få alt". Men jeg er fornøyd med jeg har, tror jeg. 

Og jeg har blitt syk, men det er forventet av oss utvekslingselever. Men jeg er så glad. Da jeg kom hjem fra skolen fikk jeg varm suppe, og de siste timene har familien prøvd å få meg til å ta medsin så jeg kan bli frisk til helga. Jeg hater medisin, tar aldri paracet eller ibux. Nå klarte de nettopp å lure i meg hostesaft og C-vitamin. De er så snille!

Til helga har jeg min første cheerleader kamp, og etter det kjører jeg, vsøs og noen venner til en eller annen sjø der vi møter resten av familien. Gleder meg massemasse, skal få prøve vannski og wakeboard! Vi skal campe i campingvognen som er sinnsykt svær, lover at den er to etasjer eller noe!!!! Jeg lover at jeg skal blogge mer, nå som jeg har alt har blitt litt mer normalt. 



New York, New york

Heia folkens. Tenkte jeg endelig skulle lage et lite innlegg om New York. Tror bare det blir en haug med bilder, så får dere heller få deres egne intrykk, orker ikke skrive om alt. I hovedsak så var vi på alle kjente attraksjoner; Empire state, frihetsgudinnen, Central park, 5th avenue, Abercrombie&Fitch, Times square og som et lite pluss fikk vi gå over Brooklyn Bridge! Det eneste jeg kan si om byen er at den er fantastisk. finnes ikke ord. Og det værste er at det er akkurat som du ser det på film. Den må bare oppleves, skal så definitivt tilbake. Det vil nok ta en stund å laste inn alle bildene, men for dere som er interessert, så kan dere spise middag eller noe mens siden laster. 

tja, her er de altså:

Japp, det var NY for meg, tok kanskje 1000 flere bilder, men jeg tror siden er vanskelig nok å laste inn allerede. Nå skal jeg legge meg, og så kommer jeg tilbake imorgen eller etter helgen. I morgen er det sleepover med cheer team og vertsøs, på lørdag er det Phoenix med familien. 

Godnatt og snakkes!

-Ulrikke



High school

Heia folkens!

I dag hadde jeg min første skoletime på amerikansk skole. Ja, jeg hadde bare en time, og det var den siste, altså 4th period. Jeg kan fortelle litt om dagen i dag. Siden jeg ikke hadde fått timeplan, så skulle ikke jeg på skolen til vanlig tid. Likevel vekket sis (vertssøster, går for sis her i huset (jeg har blitt sis2 eller sissy)) meg før hun dro på skolen, noe som var rundt halv 8! Hjalp ikke så mye at hun og jeg hadde vært opp til kl. 2 dagen før. Nå blir det skikkelig oppramsing her, men jeg hoppet i alle fall i dusjen og sminket meg og alt det der. De fleste vet hvor kleint det er å  dusje og sånt hos fremmede, og dette var inget unntak. Det var nesten tomt for balsam, jeg visste ikke hvilken håndduk jeg skulle ta, og jeg klarte ikke skru på varmtvannet. Dermed dusjet jeg i kaldt vann, og uten balsam i håret. Ren ble jeg, og tiden var inne for frokost. Enda kleinere enn å dusje, var å finne fram mat. Jeg har fått beskjed om å bare forskyne meg, men det er jo ikke sånn jeg er oppvokst. Jeg spørr som regel alltid før jeg tar noe. I tillegg var vertsmom på kjøkkenet, og hverken hun eller jeg sier mye. Ikke fordi vi ikke liker hverandre, vi vet bare ikke hva vi skal snakke om. Vi er begge litt reserverte når vi havner utenfor komfortsonen. Etter litt fant jeg fram den sunneste frokostblandinga, som var hveteputer med frosting(glasur) på. Den smakte faktisk godt! Siden det bare var jeg og vertsmom, så skulle hun ta meg med til ms. Harris, min områderepresentant og rådgiver på skolen, for å ordne timeplan. Vi måtte vente i evigheter på skolen for å se henne, så vertssis tok meg med på lunsj på tacobell. Hehe, going fat already. Vel, maten var grei nok den, men klarte ikke spise hele. Vi kjørte tilbake til skolen, og jeg fikke endelig se ms. Harris. Sammen med hele vertsfamilien -vertsbror, datt vi sammen en timeplan som ser slik ut:

1. Algebra 2

2. U.S. History

3. Journalism 2

4. Graphic Communication 2

//timeplan ala Blue Ridge High

Så, dette er de fire timene jeg skal ha hver dag dette semesteret. De to første er obligatoriske, og de to siste er chill. Siden jeg fikk satt sammen timeplanen før 4. period, så ble jeg fulgt til timen av fadderen min Loren. Var det kleineste øyeblikket i hele verden å komme inn i det klasserommet. Alle var tilstede allerede, og Loren bare "Hey mr. Petersen, this i Rikke and she is going to be in your class." Jeg hadde veldig lyst til å forsvinne. Fikk satt meg i samme øyeblikk som læreren, mr. Petersen, begynte å lete etter en frivillig som kunne hjelpe meg. Gjorde ikke situasjonen bedre. De har liksom tusenvis av papirer som skal fylles ut HVER dag. Og jeg bare "jeg ikke forstå". Joda, neida. Klassen var gøy, for vi lærer om Photoshop og slikt, i tillegg driver vi med design og lager en haug med saker. Dagens oppgave var å kopiere London OL 2012-logoen så godt som mulig i et vector-program. Hadde aldri gjort noe slikt før, men jeg var best i klassen. Kisen ved siden av sa bare "Boy, Norway is owning both America and Germany", siden det var en tysk utvekslingselev i klassen. Hell yeah, I am the boss lizzm. 

//Det framste arket er regler og slikt for timen, ark to er en survey som skal kartlegge hvor jeg ligger i faget (om jeg kan photoshop eller ikke) og det siste skal fylles ut hver dag hele uken. Har allerede levert inn point sheet-et mitt, kan fortelle litt mer om dette imorgen 

Etter skolen/timen skulle jeg være med sis og se på cheerpractis-en deres, og nå skal mest sannsynlig jeg også prøve det! haha, ville tilstander. Det var ingen andre sporter jeg hadde lyst til å gjøre, og cheerleading varer stort sett hele året, pluss at det er en del konkurranser og slikt. De skal faktisk med fotballaget til Phoenix i helga. Vertsfar sa at jeg må shoppe da, for jeg har ingenting som passer kleskodene :( 

Har hatt litt bonding med familien nå i kveld, da vi spiste taco, is og spilte et sykt morsomt kortspill. Litt dumt at det var en del matte i spillet, og hele familien er mattegenier. Haha, no kidding. Dylan(vertsbror) spurte meg et gange-spørsmål fra leksa si, og jeg bare "uhh, I don't know". Han går i 4. klasse...

Det var vel det meste for denne kvelden, skjer så mye, å jeg er sikkert tilbake i morgen. Skal få klart å lage det NY-innlegget, men på kvelden er den eneste tiden jeg kan blogge. Legger med litt bilder av skolen, som jeg fant på nettet. 

Haha, nevermind. Det fantes faktisk ingen bilder fra skolen bortsett fra disse, men jeg får sikkert tatt noen i Journalism-klassen min. (sis anbefalte den, siden jeg likte å ta bilder og slikt). Yeah, unnskyldning til å ta bilder av alt og alle!!!!

Nå er jeg alt for lenge oppe, klokken er jo 11 liksom! Skal pakke den fine sekken jeg kjøpte på Walmart (største butikken jeg har sett i mitt liv!) og gjøre meg klar for min første ordentlige dag på skolen!!!

//dritfet

// Skiltet vertsfammen hadde på flyplassen. Heter nå offesielt Rikke, eller Ricky som de så pent sier. Americans!

-Ulrikke



Quick update

Hei dere! Nå er jeg endelig ankommet Lakeside, Arizona. Har nå vært her i litt over en dag, og det begynner å komme seg. Skal bare skrive et virkelig raskt innlegg siden klokken er halv 2 på kvelden/natta. Skal opp i morgen å ordne fag og timeplan på skolen, så må være prepared. Tenkte jeg skulle fortelle litt om de siste dagene. Det har vært helt utrolig. Dro på camp til NY som eg har snakket så mye om, og det var fantastisk!!! Skal lage et eget innlegg om akkurat det, men når det blir vet jeg ikke. Alle i familien har lagt seg nå, så jeg har liksom tid til å skrive uten å føle meg slem eller noe. Det har vært så mye snakk om kommunikasjon, og at man ikke skal stenge seg inn på rommet. 

Okei, så fredag kveld så fikk jeg min permanente familie, de bor i samme byen som ventefamilien og jeg skal gå på samme skole. Fikk vite dette en dag før jeg dro til Arizona, noe som sjokkerte meg og en del andre på campen. Så, jeg sjekka mailen og leste den lille infoen som var om familien. Vel, det er mor pg far som er ganske unge (35-40) og de har en datter som er junior, altså ett år yngre en meg. Og så har de en sønn på 9 år, som er skikkelig artig. Han er magiker, og viser meg masse forskjellige triks. I dag har jeg vært  to ganger på rommet hans for å se en slags domino-greie med kopper, domino og ispinner. Helt sinnsykt hva han lager. Familien har fire hunder som er helt sinnsykt skjønne. De er ikke sånne små støvkoster som mange har, men de er en rase som jeg aldri har sett før. I tillegg har de to marsvin som jeg ikke har sett så mye av fordi de alltid gjemmer seg. Familien bor i et skikkelig stort hus, som jeg sikkert kan ta bilde av eller filme i morgen. Fikk vite i dag at før så bodde de i et stooooort hus med basseng og heis(!), men de flyttet fordi det var alt for stort. Vertsfar sa at alle i amerika ønsker mest mulig, men det er ikke alltid det beste, så de bygde et mindre hus og når er de kjempefornøyde! Familien er skikkelig chill. Vfar er liksom "As long as you do your homework, you could do what ever you want". Ikke at jeg kan ta helt av, men han regner med at jeg kan ta vare på meg selv. Synes det er greit, for det er på en måte samme mentaliteten som er hjemme i Norge, hvor 17-åringer kan være hjemme alene. Jeg stortrives allerede!

Kan fortelle litt om flyturen fra New York, for den var spesiell. Helt alene dro jeg fra Newark Airport i New Jersey og tok flyet over til Phoenix,  Arizona. Det er cirka en 5 timers flytur, pluss 3 tidssoner. Jeg fløy med et helt vanlig fly, sånn som man finner i Nnorge, men dette hadde tv, med alle tv-kanalene, i hvert stolsete. Jeg var i lykkerus, for da slapp jeg å kjede meg. Så, jeg endte opp med å se håndballfinalen mellom Norge og Montenegro, og jeg var faktisk den eneste på flyet som så OL. Gud, jeg begynte nesten å skrike når jentene vant, og de ved siden av meg så bare rart på meg. Jeg kom meg helskinnet til Phoenix, men nå skulle jeg finne flyet til Show Low, og det var lettere sagt enn gjort. Jeg sjekket alle skjermene og flybilletten min, men det sto ikke gate-nummer på de. Så da måtte jeg begynne å spørre rundt. Jeg endte opp med å gå en lang gang til en avsidesliggende gate, med nesten ingen folk i. Det værste var at jeg måtte gå ut av flyplassen for og komme meg til gaten, og jeg kan si at Phoenix er VARMT! Det var vel rundt 46 grader da, og jeg kom meg så vidt over til gaten. Da jeg kom til gaten, så jeg flyet jeg skulle ta, og det var bittelite. Det var faktisk ett sete på hver side av midtgangen, og det var vel under 20 sitteplasser i hele flyet. Vel, jeg satt på gaten og ante fred og ingen fare, så kommer han i skranken og rper "yeah people, we are gonna board really quick, 'cus there coming a sandstorm and we wanna take of before it comes here". Jeg bare "hva?". Så jeg sprang nærmest inn i flyet (som var for lite til å ha håndbaggasje) og spente meg fast. Da så jeg denne store tykke, brune skyen som kom rullende mot oss. Kan neste ikke beskrives, men det så ut som om noen hadde bombet halve byen. Vi kom oss opp, og klarte å styre unna sandstormen, men flyturen var ikke akkurat noen dans på roser. Flyet ble kastet fram og tilbake bare ved det minste vindkast, så jeg måtte bare lukke øynene, og puste dypt. og plutselig var jeg der. Det jeg hadde ventet på så lenge, var rett innenfor den lille huset som sa "Show Low Muncipial Airport". Jeg skalv som et aspeløv da jeg gikk av flyet, men da jeg møtte dem ble alt, nesten, blåst bort. Visste ingenting om familien, så det var litt rart. De har heller aldri hatt utvekslingselev før, så de var like nevøse som meg. 

Jeg sa ikke stort, for jeg var fortsatt litt i sjokk og jeg slet litt med snakkinga. I tillegg var jeg ufattelig sliten, siden jeg var enda lenger fra trauste Norge. Hele 9 timer. Så, vertsøster får besøk av en venninne, som var datteren til ventefamilien min, og hadde henne på overnatting. Så jeg har altså hatt min første amerikanske sleepover. I dag hadde jeg også min første barbeque, som egentlig ikke hadde noe med grilling å gjøre, sammen med andre utvekslingsstudenter og deres familie. Det var så gøy, og fikk virkelig engelsken min på gli. I tillegg fikke jeg snakket norsk med en av de to andre norske jentene her i byen. Til sammen er vi sånn 7-8 utvekslingsstudenter på skolen! Vel, jeg og vsøs bakte en kake til sammenkomsten, og den ble ganske vellykket. Etter sammenkomsten viste jeg vfamilien Tromsø-boken jeg hadde med meg, samt de fikk spise norsk sjokolade. De syntes det var godt! for ikke så lenge siden gikk vsøs å la seg, etter at vi hadde pratet sammen i sånn 2 timer. Jeg begynner å fæøe meg veldig hjemme her, og gleder meg til skolen som begynner i morgen!! Vfar er så snill at han skal skaffe meg telefon i morgen, så har jeg virkelig startet mitt amerikanske liv. Det er faktisk allerede en som vil ha nummeret mitt, men han er også fadderen min, som skal vise meg rundt på skolen og slikt, så han vil vel kunne få tak i meg. 

Ja, dette innlegget ble langt, og sikkert ikke så interesant siden jeg ikke har noen bilder, men jeg skal komme sterkere tilbake!

-Ulrikke



expectations

Hei folkens!

Nå begynner det å skje ting: I går fikk jeg endelig skoleplassen min i orden! Da er det i hvert fall garantert at jeg kommer til Arizona og at jeg kommer meg av gårde. Jeg fikk et ark som jeg måtte skrive under på siden jeg skal i en dobbeltplassering, så jeg har funnet ut at den andre studenten, som jeg skal bo med, er en gutt! Stalker som jeg er måtte jeg jo finne han på Facebook, men jeg er for pysete til å legge han til som venn. Mamma, av alle mennesker, er den som maser om at jeg må bli venn med han. Nå vet jeg også at jeg skal bo hos familien Romance! Sinnsykt kult navn, sant? Vet nok enda ikke hvilken skole eller i hvordan by jeg skal til, men gleden og forventningene er forsatt stor, så jeg overlever. Forventninger har jeg nok hatt helt siden jeg fikk vite at jeg skulle til Arizona, og de er nok litt for høye. Derfor er jeg glad for at jeg er en person som ikke blir så veldig fort skuffet, klarer alltid å omstille meg.

Nå er jeg virkelig spent på hvilken by jeg kommer til. Og jeg har så lyst til å se huset! har nok for høye forventinger til hvordan det ser ut, men jeg kan virkelig ikke noe for det. Er liksom vant til den norske standarden++. Også er jeg så pirkete, blir nok gal hvis alt i huset er mismatch eller om rommet mitt har grønne vegger. Noe annet jeg er spent på er skolen min. Herregud, kommer nok til å være superspent helt til jeg står i inngangspartiet første skoledag, men gleder meg til å se hvordan jeg skal tilbringe mye av tiden min der nede. Også er jeg spent på hvordan byen min er, om den er stor eller liten, om jeg bor langt unna eller midt i, om de har shoppingmuligheter (hehe) eller om jeg er strandet med kaktuser. Spent er jeg også på landskapet, Arizona, hvordan det ser ut. Jeg har lest så mange bøker som har utspilt seg der i ørkenen, og jeg lurer på om alt er slik jeg har forestilt meg det. Om det faktisk bare er sand og stein, om det bare er kaktuser, og om jeg er omringet av mesaer. Til slutt er det to ting som er tar kaka over spenthet: Familien(e). Hvordan er ventefamilien? Kommer de til å finne vertsfamilie til meg? Hvordan kommer vertsfamilien min til å bli? Hva om jeg ikke trives? Hva om jeg trives for godt hos ventefamilien? Så mange forventninger, for lang tid. Eller? Hun dama som ringte meg fra Speak så også at jeg mest sannsynlig kommer til å dra den 8. August for å dra på Camp. Det er jo faktisk bare 6 dager til. Hallais. Jeg har ikke stipend, ikke utsatt skoleplass, har ikke reiseruten og jeg har faktisk ikke flybilletter. Kjenner meg litt heldig siden jeg ikke har trengt å vente så lenge fra jeg fikk familie til jeg drar, men det kommer samtidig til å bli det kleineste møtet på flyplassen siden jeg ikke vet en dritt om familien min. Adios, liksom, skal bo hos noen jeg aldri har sett, møtt eller pratet med. 

Nå skal jeg gå igjennom bilder som jeg skal fremkalle og lage scrapbook av, fikk det veldig travelt nå vettu!

-Ulrikke



Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Januar 2013